Ferdig

Naturstien på SSE er ferdig. Åpnes tirsdag. Litt skummelt, det er så nær hjemme. Nå kommer den ekle perioden hvor man ser alt som kunne/burde/skulle vært annerledes. Hvor man finner feil. To trykkfeol allerede. Pokker! Ikke perfekt denne gangen heller.

Haha!

Fra The Letter med Paolo Nani, haha!

Enda mer

(Jfr 2 forrige) Traileren til Loseyfilmen. (Så den på stort lerret da den kom - så stort som det kunne være i -79, på første benk på Colosseum, man måtte bare legge seg bakover og gi seg over - menneskene på lerretet var høye som hus, musikken større enn en foss og så alle de veldige følelsene! Må nok få tak i den.)

Mer dannelse

Hele Don G med tekst (jfr forrige) her.

Bidrag til dannelse

Med en syk sønn i huset blir alt anderledes. Det er noe med fokus, selvfølgelig, og noe med tid. Vi har så mye tid sammen, og det er fantastisk, selv om vi skulle ønsket det annerledes. Og tiden er langsom og rolig. Stille tid. God tid. Han fyller den med ting han deler med oss. Ibsen. Filosofi. Mozart. Punk. Bidrar til min dannelse. Opplyser min sjel.

Nå er tiden for Mozart og Don Giovanni, historien om den notoriske kvinnebedåreren Don Juan.

Det er utrolig mye moro å finne på nettet. Lagrer litt her. Blant annet en bra oversikt over handlingen. Og 3 utgaver av Katalogarien, først fra Losey-filmen, så en med subtitles og en veldig fin en.

Bildet er den eldste kjente Don Giovanni-annonsen herfra.

Om søppel

Naturstipost. Ikke alt er like morsomt å finne ut. For eksempel hvor lang tid det tar å bryte ned søppel i naturen. At det kan ta opp til 400 år for en plastflaske å bli borte. Og en million år for en glassflaske. Skremmende! Viktig å vite!

Herr Bever

Enda en naturstipost. Herr Bever. Castor Fiber på latin. Han har digre sylskarpe tenner som kan gnage over trær med diameter opp til 70 cm. Han har svømmehud mellom tærne og elsker å bade. En fredelig fyr som er nøysom i kosten og ikke spiser sine venner.
En foretaksom og kreativ familiemann som bruker sommeren til å sanke mat og bygge på huset. Har et deilig, trygt, stort, tørt hus hvor han koser seg med kone og to kull barn hele vinteren, spiser og dra seg og forteller historier kanskje? Kunne i grunnen godt vært bever, jeg.

Maur + blåveis = sant

Jeg tegner naturstier. Det lærer man mye av. For eksempel at mauren og blåveisen liker hverandre veldig godt.

Blåveisen har frukt med frø. På frøet er en liten fettklump som mauren slafser henrykt i seg.


Etterpå slenger den bare fra seg resten av frøet, selvfølgelig. Og der frøet faller ned vokser det nye blåveis. Smart, ikke sant?

Rød ballong

Le Ballon Rouge. Dette er vel en nydelig og nostalgisk liten film? Regi Albert Lamorisse. Den er fra 1965, samme år som Help, My Fair Lady og Mary Poppins, det var krig i Vietnam og jeg ble 13.

På'n igjen, kanskje

Lang pause. Masse jobb. Turne i Vestby kommune med den kulturelle skolesekken - kulturarv med undervisning for 4. trinnet og teater for hele småskolen.

Ikke til å tro: en liten halvtime fra Oslo er det grendeskoler med en håndfull elever, bondeland, massevis av fornminner og skjulte kulturskatter.

Heldige er vi, som får reise rundt og prate om gamle dager, spille folkemusikk og fortelle eventyr på sånne morsomme steder!

Research

Unntakstilstand på hjemmebane

Alle menn nede for telling. Jeg koker, vasker, trøster, bærer og håndterer drøyt 85 kg skjeggete storsnutete hund helt alene.

Det har gått bra. Bortsett fra de par, ja ja 3 da, gangene de slepte meg etter seg sprellende i snøen, den ene gangen med lomma full av sprukken bæsjepose, innhold type meget bløt, og kastet seg henrykt logrende over forskrekket nabo med snøskuffe.

Jeg bestikker dem med pølse. De ligger flate på kjøkkengulvet og ser beundrende på mens jeg kutter og koker.

Bra for bitch-musklene, de faktiske fysiske og de mentale å mestre såpass, og for selvfølelsen, liten pinglete dame svinger opp med svære svarte beist.

Mødre, dagen derpå

Vel overstått morsdag. Ble du ikke feiret du heller? Hva kan det skyldes? Momsense? Forklaring her i "The Mom Song" skrevet og avsunget i voldsomt høyt tempo av Anita Renfroe til William Tell- ouverturen, hehe. Mer her. Og her kan du lese teksten i ro og fred.

Alle teddybjørners fedre og mødre

Alle teddybjørners far er selvfølgelig Theodore Roosevelt, amerikans 26. president president fra 1901-1909 med kallenavn Teddy - som Theodorer gjerne får, det eller Theo, det er jo et fryktelig langt navn, Theodor.

Det skal ha startet med en bjørnejakt i Missisippi i 1902, historien er herfra så den burde være etterrettelig nok og vitner om klok håndtering av pressen:

"Theodore Roosevelt was often called Teddy, and after one particular hunting trip this nickname took on a new meaning. Roosevelt was an outdoorsman and a hunter, but he also loved animals. On one occasion, he was hunting with some of his aides and a group of reporters. For several days, the newspapers reported that the president had failed to shoot any game. Finally, Roosevelt's aides found a bear, which they cornered and presented to him as a trophy. However, Roosevelt felt compassion for the bear and refused to shoot it."



















Episoden ble gjengitt av avistegneren Clifford K. Berryman i Washington Post 16 november 1902. Det fins flere utgaver av historien med og uten politisk innhold og tegningen - fra svær svart bjønn til uskyldig liten bamse. Uansett er historien god og presidenten ble ofte tegnet sammen med bjørnungen.




Berryman har også del i farskapet, se selvportrett fra 1904.




























Og så var det jo Morris Michtom, gesjeftig sukkertøyselger i New York som fikk sin fru Rose til å sy en utstoppet bjørn til vinduet i butikken der den tronet lykkelig blandt sukkertøyet med "Teddy's bear" på et skilt. Bamsen ble en øyeblikkelig suksess, så Mitchom ba presidenten om lov til å kalle opp teddybjørnen etter ham. Presidenten svarte med en håndskrevet lapp: "I doubt if my name will mean much in the bear business, but you may use it if you wish." Så feil kan man ta. Herr og fru Michtom har vel også foreldrerett.

Omtrent samtidig satt Margarete Steiff i rullestolen sin i Tyskland og sydde bamser etter nevø Richards tegninger. Den første hadde kode "55PB": 55 cm, P for plysj, B for bevegelig. Den ble vist på utstilling i Leipzig, oppdaget av en amerikaner som øyeblikkelig bestilte 3000 stk. Amerika. Steiffs må også regnes som foreldre.

Theodor betyr forøverig "gudegave", fra gresk theos, «gud» og doron «gave». En "arctofil" er en som elsker teddybjørner, fra gresk arctos "bjørn" og filis "en som elsker". Ursus arctos er den brune bjørnen. Her er hele listen med amerikanske presidenters kallenavn.

Bamse på lørdag

Elvis Presley og (Let Me Be Your) Teddy Bear med klipp fra filmen Loving You. Sjekk hoftearbeidet! Platen ble spilt inn 1957, skrevet av Kal Mann og Bernie Lowe, lå som nr. 1 på Billboards Top 100 i 7 uker, på listen totalt 24 uker. Elvis var fryktelig glad i bamser.

Oh baby let me be your loving teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
I don't wanna be a tiger 'cause tigers play to rough
I don't wanna be a lion 'cause lions ain't the kind
You love enough
I just wanna be your teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
Baby, let me be around you every night
Run your finger through my hair and cuddle me real tight
Oh, let me be your teddy bear.

I don't wanna be a tiger 'cause tigers play to rough
I don't wanna be a lion 'cause lions ain't the kind
You love enough
I just wanna be your teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
Oh, let me be your teddy bear.
I just wanna be your teddy bear

Bamselagring

Må lagre noen bamser også, siden det er bamser jeg egentlig tegner akkurat nå. Øverst norske Theodor Kittelsen 1857-1914, til Kvitebjørn kong Valemon. Så danske Kay Nielsen 1886-1957, til Østenfor sol og vestenfor måne. Nederst svenske John Bauer 1882-1918, vet ikke hvilket eventyr. Så forskjellige, enda alle tre er med bamser og prinsesser - kan man lese noe typisk nasjonalt inn i dem, tro, noe om den norske og danske og svenske folkesjela?

Nesehorn til besvær

Skal tegne et nesehorn. Praktfulle, styggvakre skapninger. Så mange måter å gjøre det på! Lagrer noen her. Øverst Albrecht Dürer 's tresnitt fra 1515. Vakkert! Han hadde aldri sett et nesehorn, det er laget etter en beskrivelse. Så en håndkolorert utgave fra Konrad Gessner's Historiae animalium, 1551, det må da være det samme? Så en tegning fra Buffon's Histoire naturelle fra 1754. Så en tegning av ukjent kunstner fra India 1790 og et Jacobsentrykk fra 1895, begge funnet her hvor det er mye, MYE mer om nesehorn. Det siste er herfra, 1900-og noe? Bare de nå holder seg i ro og står pent på plass, ikke lett å få det til, altså!

Lubok

I dag mens jeg lette etter noe helt annet fant jeg en russisk lubok av ukjent kunstner fra rundt 1760. "Musene begraver katten" heter den - muligvis er det en satirisk fremstilling av Peter den Store's begravelse, like gjerne kan det være verden snudd på hodet, de små og uskyldiges seier over den store stygge, noen sørgemarsj er det ihvertfall ikke. Flere lubki her, helt fantastiske, ikke sant?

Litt i limbo liksom

Jeg føler meg litt i limbo, sa jeg til Pia, forandringer med jobb og sånn, vet ikke helt hva som skjer, litt i limbo liksom.

Men så begynner man å lure, hva er det egentlig, dette limbo? "Et slags tomrom, en mellom
tilstand, mellom jobber eller elskere for eksempel eller generelt sett litt utenfor" leser jeg. Ja. Jo, generelt sett litt utenfor.

Men egentlig betyr det grense, fra latin limbus, og det er snakk om grensen til selve innerste heite helvetet i verste middelalderske forstand, der hvor man stekes og grilles og brennes og stikkes og klypes og slås av smådjevler og straffes til evig tid for sitt ørkesløse liv. Midt mellom himmel og helvete er limbo.

Slike svære ting finnes jo ikke i mitt verdensbilde, i mitt språk, i min fantasi, i mitt lille liv. Her er hverken himmel eller helvete, djevler, engler, purgatorium, straffedom eller evig pine. Her er alt smått og udramatisk, trygt og forutsigbart og limbo er bare litt utenfor.

Det er en dans også, fra Trinidad. Visstnok danser man livet som seirer over døden. Heromkring danses limbo mest i lystig lag, hyggelig og ufarlig. Men er det ikke så man iblant kan ta seg i å lengte etter - ja for eksempel et slags bittelite helvete - bare for å kjenne at man lever?

Helvetesbildet er fra Hortus Deliciarum, Herrad von Landsberg ca. 1180.

Fra dyreriket

Skoleplansjen kommer herfra. Egentlig er det bare den lille fete pølsen nederst til venstre vi er interessert i akkurat nå, men plansjen er jo så fryktelig fin, ikke sant?

For jeg fikk en link fra niesen min, med den søte lille muldvarpen som var på barne-TV, tegnet av en tsjekker. Når kan det ha vært, tro? Og hvorfor har jeg aldri sett muldvarp in natura?



Svaret er selvfølgelig at det ikke bor muldvarper i Norge. Synd, han er jo sånn en morsom liten tass. Muldvarpen er forøverig et pattedyr og tilhører ordenen insekteterne. Han er 10-15 cm lang.


Det finnes seks familier med insektetere: gullmoldvarper, pinnsvin, furespissmus, spissmus, moldvarper og børstepinnsvin, men i Norge finnes det bare to familier med innsektetere, pinnsvinfamilien med en art - pinnsvin - og spissmusfamilien med seks arter - liten dvergspissmus, dvergspissmus, lappspissmus, taigaspissmus, vanlig spissmus og vannspissmus. Samt en som driver med lyssky virksomhet, ifølge denne kilden.


Mole heter han på engelsk. Er det ikke det samme som føflekk? Og maulwurf på tysk, hva mon det betyr? Og på fransk?

Godt nytt år

Det har vel begynt bra, får man si? Og lover godt?

Jeg har hatt nesten hvit januar, ikke kaffe, alkohol, kjøtt, sukker, magasiner, blogg, ikkeno sånt som er usunt og ufornuftig. Lysegrå er kanskje riktigere, forresten. I dag fikk jeg altså denne hyggelige hilsnen angående kaffe, og da er det kanskje ikke så farlig med resten heller? Jeg blogger meg nå ihvertfall litt langsomt inn i 2009, men fortsatt med forsett om ikke å bruke altfor mye tid.