PROVEROM

Ferdig

2009-06-06T18:33:00.010+02:00

Naturstien på SSE er ferdig. Åpnes tirsdag. Litt skummelt, det er så nær hjemme. Nå kommer den ekle perioden hvor man ser alt som kunne/burde/skulle vært annerledes. Hvor man finner feil. To trykkfeol allerede. Pokker! Ikke perfekt denne gangen heller.

Haha!

2009-06-05T21:53:00.008+02:00

Fra The Letter med Paolo Nani, haha!

Enda mer

2009-05-18T18:23:00.005+02:00

(Jfr 2 forrige) Traileren til Loseyfilmen. (Så den på stort lerret da den kom - så stort som det kunne være i -79, på første benk på Colosseum, man måtte bare legge seg bakover og gi seg over - menneskene på lerretet var høye som hus, musikken større enn en foss og så alle de veldige følelsene! Må nok få tak i den.)

Mer dannelse

2009-05-18T18:10:00.002+02:00

Hele Don G med tekst (jfr forrige) her.

Bidrag til dannelse

2009-05-16T09:42:00.010+02:00

Med en syk sønn i huset blir alt anderledes. Det er noe med fokus, selvfølgelig, og noe med tid. Vi har så mye tid sammen, og det er fantastisk, selv om vi skulle ønsket det annerledes. Og tiden er langsom og rolig. Stille tid. God tid. Han fyller den med ting han deler med oss. Ibsen. Filosofi. Mozart. Punk. Bidrar til min dannelse. Opplyser min sjel.

Nå er tiden for Mozart og Don Giovanni, historien om den notoriske kvinnebedåreren Don Juan.

Det er utrolig mye moro å finne på nettet. Lagrer litt her. Blant annet en bra oversikt over handlingen. Og 3 utgaver av Katalogarien, først fra Losey-filmen, så en med subtitles og en veldig fin en.

Bildet er den eldste kjente Don Giovanni-annonsen herfra.

Om søppel

2009-05-05T18:36:00.007+02:00

Naturstipost. Ikke alt er like morsomt å finne ut. For eksempel hvor lang tid det tar å bryte ned søppel i naturen. At det kan ta opp til 400 år for en plastflaske å bli borte. Og en million år for en glassflaske. Skremmende! Viktig å vite!

Herr Bever

2009-05-03T17:41:00.010+02:00

Enda en naturstipost. Herr Bever. Castor Fiber på latin. Han har digre sylskarpe tenner som kan gnage over trær med diameter opp til 70 cm. Han har svømmehud mellom tærne og elsker å bade. En fredelig fyr som er nøysom i kosten og ikke spiser sine venner.
En foretaksom og kreativ familiemann som bruker sommeren til å sanke mat og bygge på huset. Har et deilig, trygt, stort, tørt hus hvor han koser seg med kone og to kull barn hele vinteren, spiser og dra seg og forteller historier kanskje? Kunne i grunnen godt vært bever, jeg.

Maur + blåveis = sant

2009-04-27T18:35:00.009+02:00

Jeg tegner naturstier. Det lærer man mye av. For eksempel at mauren og blåveisen liker hverandre veldig godt.

Blåveisen har frukt med frø. På frøet er en liten fettklump som mauren slafser henrykt i seg.

Etterpå slenger den bare fra seg resten av frøet, selvfølgelig. Og der frøet faller ned vokser det nye blåveis. Smart, ikke sant?

Rød ballong

2009-04-25T09:44:00.010+02:00

Le Ballon Rouge. Dette er vel en nydelig og nostalgisk liten film? Regi Albert Lamorisse. Den er fra 1965, samme år som Help, My Fair Lady og Mary Poppins, det var krig i Vietnam og jeg ble 13.

På'n igjen, kanskje

2009-04-22T19:56:00.008+02:00

Lang pause. Masse jobb. Turne i Vestby kommune med den kulturelle skolesekken - kulturarv med undervisning for 4. trinnet og teater for hele småskolen.

Ikke til å tro: en liten halvtime fra Oslo er det grendeskoler med en håndfull elever, bondeland, massevis av fornminner og skjulte kulturskatter.

Heldige er vi, som får reise rundt og prate om gamle dager, spille folkemusikk og fortelle eventyr på sånne morsomme steder!

Research

2009-02-27T09:48:00.000+01:00

Unntakstilstand på hjemmebane

2009-02-23T19:35:00.012+01:00

Alle menn nede for telling. Jeg koker, vasker, trøster, bærer og håndterer drøyt 85 kg skjeggete storsnutete hund helt alene.

Det har gått bra. Bortsett fra de par, ja ja 3 da, gangene de slepte meg etter seg sprellende i snøen, den ene gangen med lomma full av sprukken bæsjepose, innhold type meget bløt, og kastet seg henrykt logrende over forskrekket nabo med snøskuffe.

Jeg bestikker dem med pølse. De ligger flate på kjøkkengulvet og ser beundrende på mens jeg kutter og koker.

Bra for bitch-musklene, de faktiske fysiske og de mentale å mestre såpass, og for selvfølelsen, liten pinglete dame svinger opp med svære svarte beist.

Mødre, dagen derpå

2009-02-09T10:48:00.009+01:00

Vel overstått morsdag. Ble du ikke feiret du heller? Hva kan det skyldes? Momsense? Forklaring her i "The Mom Song" skrevet og avsunget i voldsomt høyt tempo av Anita Renfroe til William Tell- ouverturen, hehe. Mer her. Og her kan du lese teksten i ro og fred.

Alle teddybjørners fedre og mødre

2009-02-08T17:58:00.016+01:00

Alle teddybjørners far er selvfølgelig Theodore Roosevelt, amerikans 26. president president fra 1901-1909 med kallenavn Teddy - som Theodorer gjerne får, det eller Theo, det er jo et fryktelig langt navn, Theodor.

Det skal ha startet med en bjørnejakt i Missisippi i 1902, historien er herfra så den burde være etterrettelig nok og vitner om klok håndtering av pressen:

"Theodore Roosevelt was often called Teddy, and after one particular hunting trip this nickname took on a new meaning. Roosevelt was an outdoorsman and a hunter, but he also loved animals. On one occasion, he was hunting with some of his aides and a group of reporters. For several days, the newspapers reported that the president had failed to shoot any game. Finally, Roosevelt's aides found a bear, which they cornered and presented to him as a trophy. However, Roosevelt felt compassion for the bear and refused to shoot it."

Episoden ble gjengitt av avistegneren Clifford K. Berryma n i Washington Post 16 november 1902. Det fins flere utgaver av historien med og uten politisk innhold og tegningen - fra svær svart bjønn til uskyldig liten bamse. Uansett er historien god og presidenten ble ofte tegnet sammen med bjørnungen.

Berryman har også del i farskapet, se selvportrett fra 1904.

Og så var det jo Morris Michtom, gesjeftig sukkertøyselger i New York som fikk sin fru Rose til å sy en utstoppet bjørn til vinduet i butikken der den tronet lykkelig blandt sukkertøyet med "Teddy's bear" på et skilt. Bamsen ble en øyeblikkelig suksess, så Mitchom ba presidenten om lov til å kalle opp teddybjørnen etter ham. Presidenten svarte med en håndskrevet lapp: "I doubt if my name will mean much in the bear business, but you may use it if you wish." Så feil kan man ta. Herr og fru Michtom har vel også foreldrerett.

Omtrent samtidig satt Margarete Steiff i rullestolen sin i Tyskland og sydde bamser etter nevø Richards tegninger. Den første hadde kode "55PB": 55 cm, P for plysj, B for bevegelig. Den ble vist på utstilling i Leipzig, oppdaget av en amerikaner som øyeblikkelig bestilte 3000 stk. Amerika. Steiffs må også regnes som foreldre.

Theodor betyr forøverig "gudegave", fra gresk theos, «gud» og doron «gave». En "arctofil" er en som elsker teddybjørner, fra gresk arctos "bjørn" og filis "en som elsker". Ursus arctos er den brune bjørnen. Her er hele listen med amerikanske presidenters kallenavn.

Bamse på lørdag

2009-02-07T19:35:00.010+01:00

Elvis Presley og (Let Me Be Your) Teddy Bear med klipp fra filmen Loving You. Sjekk hoftearbeidet! Platen ble spilt inn 1957, skrevet av Kal Mann og Bernie Lowe, lå som nr. 1 på Billboards Top 100 i 7 uker, på listen totalt 24 uker. Elvis var fryktelig glad i bamser.

Oh baby let me be your loving teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
I don't wanna be a tiger 'cause tigers play to rough
I don't wanna be a lion 'cause lions ain't the kind
You love enough
I just wanna be your teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
Baby, let me be around you every night
Run your finger through my hair and cuddle me real tight
Oh, let me be your teddy bear.

I don't wanna be a tiger 'cause tigers play to rough
I don't wanna be a lion 'cause lions ain't the kind
You love enough
I just wanna be your teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
Oh, let me be your teddy bear.
I just wanna be your teddy bear

Bamselagring

2009-02-06T14:46:00.014+01:00

Må lagre noen bamser også, siden det er bamser jeg egentlig tegner akkurat nå. Øverst norske Theodor Kittelsen 1857-1914, til Kvitebjørn kong Valemon. Så danske Kay Nielsen 1886-1957, til Østenfor sol og vestenfor måne. Nederst svenske John Bauer 1882-1918, vet ikke hvilket eventyr. Så forskjellige, enda alle tre er med bamser og prinsesser - kan man lese noe typisk nasjonalt inn i dem, tro, noe om den norske og danske og svenske folkesjela?

Nesehorn til besvær

2009-02-05T18:44:00.006+01:00

Skal tegne et nesehorn. Praktfulle, styggvakre skapninger. Så mange måter å gjøre det på! Lagrer noen her. Øverst Albrecht Dürer 's tresnitt fra 1515. Vakkert! Han hadde aldri sett et nesehorn, det er laget etter en beskrivelse. Så en håndkolorert utgave fra Konrad Gessner's Historiae animalium, 1551, det må da være det samme? Så en tegning fra Buffon's Histoire naturelle fra 1754. Så en tegning av ukjent kunstner fra India 1790 og et Jacobsentrykk fra 1895, begge funnet her hvor det er mye, MYE mer om nesehorn. Det siste er herfra, 1900-og noe? Bare de nå holder seg i ro og står pent på plass, ikke lett å få det til, altså!

Lubok

2009-01-28T16:53:00.008+01:00

I dag mens jeg lette etter noe helt annet fant jeg en russisk lubok av ukjent kunstner fra rundt 1760. "Musene begraver katten" heter den - muligvis er det en satirisk fremstilling av Peter den Store's begravelse, like gjerne kan det være verden snudd på hodet, de små og uskyldiges seier over den store stygge, noen sørgemarsj er det ihvertfall ikke. Flere lubki her, helt fantastiske, ikke sant?

Litt i limbo liksom

2009-01-27T17:16:00.015+01:00

Jeg føler meg litt i limbo, sa jeg til Pia, forandringer med jobb og sånn, vet ikke helt hva som skjer, litt i limbo liksom.

Men så begynner man å lure, hva er det egentlig, dette limbo? "Et slags tomrom, en mellom
tilstand, mellom jobber eller elskere for eksempel eller generelt sett litt utenfor" leser jeg. Ja. Jo, generelt sett litt utenfor.

Men egentlig betyr det grense, fra latin limbus, og det er snakk om grensen til selve innerste heite helvetet i verste middelalderske forstand, der hvor man stekes og grilles og brennes og stikkes og klypes og slås av smådjevler og straffes til evig tid for sitt ørkesløse liv. Midt mellom himmel og helvete er limbo.

Slike svære ting finnes jo ikke i mitt verdensbilde, i mitt språk, i min fantasi, i mitt lille liv. Her er hverken himmel eller helvete, djevler, engler, purgatorium, straffedom eller evig pine. Her er alt smått og udramatisk, trygt og forutsigbart og limbo er bare litt utenfor.

Det er en dans også, fra Trinidad. Visstnok danser man livet som seirer over døden. Heromkring danses limbo mest i lystig lag, hyggelig og ufarlig. Men er det ikke så man iblant kan ta seg i å lengte etter - ja for eksempel et slags bittelite helvete - bare for å kjenne at man lever?

Helvetesbildet er fra Hortus Deliciarum, Herrad von Landsberg ca. 1180.

Fra dyreriket

2009-01-26T20:22:00.016+01:00

Skoleplansjen kommer herfra. Egentlig er det bare den lille fete pølsen nederst til venstre vi er interessert i akkurat nå, men plansjen er jo så fryktelig fin, ikke sant?

For jeg fikk en link fra niesen min, med den søte lille muldvarpen som var på barne-TV, tegnet av en tsjekker. Når kan det ha vært, tro? Og hvorfor har jeg aldri sett muldvarp in natura?

Svaret er selvfølgelig at det ikke bor muldvarper i Norge. Synd, han er jo sånn en morsom liten tass. Muldvarpen er forøverig et pattedyr og tilhører ordenen insekteterne. Han er 10-15 cm lang.

Det finnes seks familier med insektetere: gullmoldvarper, pinnsvin, furespissmus, spissmus, moldvarper og børstepinnsvin, men i Norge finnes det bare to familier med innsektetere, pinnsvinfamilien med en art - pinnsvin - og spissmusfamilien med seks arter - liten dvergspissmus, dvergspissmus, lappspissmus, taigaspissmus, vanlig spissmus og vannspissmus. Samt en som driver med lyssky virksomhet, ifølge denne kilden.

Mole heter han på engelsk. Er det ikke det samme som føflekk? Og maulwurf på tysk, hva mon det betyr? Og på fransk?

Godt nytt år

2009-01-26T17:00:00.009+01:00

Det har vel begynt bra, får man si? Og lover godt?

Jeg har hatt nesten hvit januar, ikke kaffe, alkohol, kjøtt, sukker, magasiner, blogg, ikkeno sånt som er usunt og ufornuftig. Lysegrå er kanskje riktigere, forresten. I dag fikk jeg altså denne hyggelige hilsnen angående kaffe, og da er det kanskje ikke så farlig med resten heller? Jeg blogger meg nå ihvertfall litt langsomt inn i 2009, men fortsatt med forsett om ikke å bruke altfor mye tid.

God jul!

2008-12-24T13:45:00.006+01:00

Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton - blir ikke jul uten! Ettter den kan juleribben settes på bordet, julegavene pakkes opp og julefreden senke seg. Her er del 1, del 2 og del 3 - for dere som ikke ser norsk TV på julaften :-) God jul!

Lørdagsgodis 30 kråke med slekt og venner

2008-11-27T20:46:00.021+01:00

I Lofoten, andre steder i landet også, skal kråka ha spådd uvær og uløkker. Stemmer det?

Skyldes det slektskapet med Odins to ravner Hugin og Munin?

St. Isidor er ikke enig, men han var jo en kirkens mann.

"The crow is an old bird. Seers say that it increases anxiety by the indications it gives, reveals ambushes, predicts rain, and foretells the future. But it is a great wickedness to believe that God gives his counsel to crows."

Siden det er lørdag: 2 versjoner av Kråkevisa, en fra Norge og en fra Sverige. Siste godis før jul. Det er etter Klemestmess, nå starter sotmåneden. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg skal blogge julekalender i år også.

Bildet er fra et 1800-talls manuskript oppbevart på Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi.

Ekstrabonus på grensen av relevant, hehe: Clapton & Crow spiller Hendrix.

Og reven han sang

2008-11-27T16:49:00.021+01:00

Og reven han sang: "Tralalalalala,
livet er herlig og osten er rund.
Syng for meg, kråke!" Men kråka hu sa:
"Ingen kan synge med mat i munn!"

Han er nok smartere, reven enn kråka. Ihvertfall om man skal tro Pøysen. Her gjengitt etter teflonhukommelsen, med forbehold om feil. For osten datt jo ned, ikke sant, da kråka sang. Og moralen er: ikke stol på smiger deg, ikke hør på folk som sleiker deg opp etter ryggen! Eller med Caxton's ord, fra 1484:

"And this fable techeth vs / how men ought not to be glad ne take reioysshynge in the wordes of caytyf folke / ne also to leue flatery ne vaynglory"

Prøysen fikk nok historien fra Æsop som sikkert har fått den fra noen andre. Jeg trodde et øyeblikk det var Asbjørnsen og Moe, tenkte på dette. Bildet er fra Steinhovel fra 1521.

Vår venn kråka

2008-11-26T19:23:00.040+01:00

Via Pï fikk jeg dette om vår venn corvus cornix og hans helt uvanlig skarpe intelligens til fugl å være. Morsom forskning! Takk!

Allerede Caius Plinius Secundus beskriver det samme i Naturalis historia, bok 10:14 rundt år år 77:

"If a nut is too hard for a crow to crack with its beak, it will carry the nut into the air and drop it on rocks or roofs until it breaks. The croaking sound of a crow is thought to be unlucky, particularly during its breeding season. Unlike other birds, crows continue to feed their young even after they can fly."

Plinius er fra Medieval Bestiary hvor det fins mer moro om herr Kråke.

Den øverste tegningen er fra Atlas till naturriket efter goda källor sammanställd af C. R. Sundström, läroverksadjunkt, 44 taflor med 644 afbildningar och register Stockholm 1878 (puh), fra det utmerkede Project Runeberg.

Bildet over er fra Il Bestiaroi Barocco Il Libro di Piume eller Fjærboken, laget av overgartneren i Milano Dionisio Minaggio
i 1618. En helt utrolig bok med bilder av 112 fugler og 44 mennesker laget nesten bare av fjær!

Men jeg spør meg: Er herr Kråke smartere enn herr Rev? Fortsettelse må nødvendigvis følge.

Siste om maur, ihvertfall på en stund

2008-11-25T21:32:00.016+01:00

Fra den lille damen fikk jeg tilsendt denne tegningen med følgende interessante opplysninger om herr Ørkenmauren, cataglyphis:

"Måtte jo bare finne den berømte maurstien til deg. Blå er "utgående" og gul er "hjem igjen". Legg merke til vinkelen på kroppen og de lange bena. Det er for å unngå overoppheting. Ørkenmaur vandrer på måfå, på kryss og tvers, mange meter bort fra hjemmet sitt for å finne mat. Men når de skal hjem tar de alltid korteste vei. Med kompassceller i øyet og skritteller i hodet har de full kontroll på retning og distanse nemlig. Bedre enn mange pattedyr."

Og jammen fant jeg ikke cataglyphis på You Tube også, der han tasser omkring i ørkensanden i den brennende middagsheten. Og noe annet morsomt om maur, nedskrevet av Isidor av Sevilla i Etymologiae bok 12, 3:9 i det 7. århundre:

"The ant has its name (formica) because it carries bits (freat micas) of grain. It prepairs in summer the food it will need in the winter; at harvest time it picks wheat but not barley. If rain wets its grain it puts it out to dry. It is said that in Ethiopia there are ants shaped like dogs which dig up grain of gold with their feet; they guard this gold so no one can steal it."

Det er hentet fra Medieval Bestiary som jeg ikke tør å låne bilder fra. Men sjekk for eksempel maur-løven. St. Isidor ble forøverig foreslått som skytshelgen for internett i 2003, men nådde ikke opp i avstemningen. Noen som vet hvem vant? Til slutt enda en Æsopfabel, om mauren og flua, i Sir Roger L'Estranges sprogdrakt fra 1692. Rask i replikken er han, maurgutten.

"There happen’d a warm Dispute betwixt an Ant and a Fly. Why, where’s the Honour, or the Pleasure in the World,says the Fly, that I have not my Part in? Are not all Temples and Places open to me? Am I not the Taster to Gods and Princes in all their Sacrifices and Entertainments? Am I not serv’d in Gold and Silver? And is not my Meat and Drink still of the best? And all this, without either Money or Pains? I trample upon Crowns, and kiss what Ladies Lips I please. And what have you now to pretend to all this while? Why, says the Ant, you value your self upon the Access you have to the Altars of the Gods, the Cabinets of Princes, and to all publick Feasts and Collations: And what’s all this but the Access of the Intruder, not of a Guest; for People are so far from liking your Company, that they kill ye as fast as they can catch ye. You are a Plague to ‘em where-ever you come. Your very Breath has Maggots in’t, and for the Kiss you brag of, what is it but the Perfume of the last Dunghill you touch’d upon, once remov’d? For my Part, I live upon what’s my own, and work honestly in the Summer to maintain my self in the Winter; whereas the whole Course of your scandalous Life is only cheating or sharping, one half of the Year, and starving the other. THE MORAL. Here’s an Emblem of Industry, and Luxury, set forth at large; with the sober Advantages, and the scandalous Excesses of the one and of the other."

En litt enklere oversettelse her. Den andre tegningen er "Musca et formica" av ukjent kunstner fra Hieronymus Osius Æsoputgave fra 1574. Flere fabler her.

Terningkast hurra

2008-11-24T15:51:00.008+01:00

Har fått leseranmeldelse med terningkast på "Nikka går til skolen"!

Æsop

2008-11-24T12:01:00.026+01:00

Her er altså Æsop. Eller Esop eller Aesopos eller Aesopus.

Antatt pukkelrygget slave med heslig utseende, kvikt hode og skarp tunge.

Muligens født i Frygia eller Trakia eller Etiopia eller Samos eller Sardis eller Athen kanskje rundt 620 f. Kr. Levde og virket på Samos sammen med alle de store guttene i det gamle Hellas, blant annet ved hoffet til den rike Krøsus.

Kan ha blitt drept i Delfi rundt 560 f. Kr. Hvis han i det hele tatt har levd.

Opphavsmann til flere hundre fabler og sitater som alle handler om dyr men som har til hensikt å lære oss mennesker moral. Et fåfengt forsøk, selvfølgelig, men likevel ingen liten bragd for en som kanskje aldri har levd!

Bildene er tyske tresnitt bra boktrykkerkunstens barndom.

Det øverste fra Aesophus Moralitus Vita et Fabulae trykket i Augsburg 1479,

Det nederste så fra Nürnbergkrøniken 1493.
Mon ikke Æsop er kledd som boktrykkeren selv?

Bøkene er såkalte incunabula. Incunabulum, er ifølge det gamle latinleksikonet mitt, "vuggeklær, svøb, linde, men også begyndelse". Inkunabler er altså "vuggetrykk", bøker trykket for 1501. Gutenbergs bibel kom forøvrig i 1455.

Dagens tekst, to med maur

2008-11-23T19:48:00.015+01:00

I helgen har jeg vært på Bokmessa og lest Nikka for barn. Det er betimelig å gjøre seg en og annen tanke om sitt eget virke. Kanskje hadde det vært lurt å lært litt mer av mauren og ikke bare tulle omkring som en annen gresshoppe?

"Of the Ant and of the sygale.

It is good to purueye hym self in the somer season of suche thynges
wherof he shalle myster and haue nede in wynter season.
As thow mayst see by this present fable
Of the sygalle
whiche in the wynter tyme went and demaunded of the ant somme of her Corne for to ete
And thenne the Ant sayd to the sygall
what hast thow done al the somer last passed
And the sygalle ansuerd
I haue songe
And after sayd the ante to her
Of my corne shalt not thou none haue
And yf thow hast songe alle the somer
daunse now in wynter
And therfore there is one tyme for to doo some labour and werk
And one tyme for to haue rest
For he that werketh not ne doth no good
shal haue ofte at his teeth grete cold and lacke at his nede"

"The Ants and the grasshopper

One bright day in late autumn a family of Ants were bustling about in the warm sunshine, drying out the grain they had stored up during the summer, when a starving Grasshopper, his fiddle under his arm, came up and humbly begged for a bite to eat. "What!" cried the Ants in surprise, "haven't you stored anything away for the winter? What in the world were you doing all last summer?" "I didn't have time to store up any food," whined the Grasshopper; "I was so busy making music that before I knew it the summer was gone." The Ants shrugged their shoulders in disgust."Making music, were you?" they cried. "Very well; now dance!" And they turned their backs on the Grasshopper and went on with their work.There's a time for work and a time for play."

Den øverste illustrasjonen er fra Steinhovel 1501, så er det Caxton's tekst fra 1484, så tekst og tegning fra Milo Winter's Aesop for Children fra 1919, herfra. Er det ikke fantastisk med Æsop, han har noe for enhver situasjon.

Lørdagsgodis 29, kråke

2008-11-21T17:29:00.013+01:00

Hoho for en skatt jeg fant mens jeg lette etter kråker! Tre sider av samme sak - språk er vel storartet morsomt! Den første fra The Baby's Own Aesop på vers av W.J. Linton 1887, illustrert av Walter Crane. Så Caxtons versjon fra 1484. Og så Joseph Jacobs' fra 1894, illustrert av Richard Heighway. Lørdagsgodisen er helt nederst.

"How the cunning old Crow got his drink
When 'twas low in the pitcher, just think!
Don't say that he spilled it!
With pebbles he filled it,
Till the water rose up to the brink.
USE YOUR WITS"

"Better is crafte and subtylyte than force
As reherceth to vs this fable
Of a crowe whiche vpon a day came for to drynke oute of a boket
and by cause that she myght not reche to the water
she dyd fyll the boket ful of small stones
in soo moche that the water came vpward
wherof she dranke thenne at her wylle
and playsyre
And therfore hit appiereth wel
that wytte or sapyence is a moche fayr verture For by sapyence or wytte
thow shalt mowe resyste to all faultes".

"A Crow, half-dead with thirst, came upon a Pitcher which had once been full of water; but when the Crow put its beak into the mouth of the Pitcher he found that only very little water was left in it, and that he could not reach far enough down to get at it. He tried, and he tried, but at last had to give up in despair. Then a thought came to him, and he took a pebble and dropped it into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped it into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. At last, at last, he saw the water mount up near him, and after casting in a few more pebbles he was able to quench his thirst and save his life. Little by little does the trick."

Og til slutt godisen, Sofia Karsson som synger Mikael Wiehes Flickan och kråkan. Den sitter helt fast i hodet mitt. God helg!

Til mauren og bli vis

2008-11-21T10:14:00.012+01:00

«Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis! Enda den ikke har noen høvding, verken oppsynsmann eller herre, sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.» Salomos ordspråk 6, 6-8

Jeg fikk en fryktelig interessant og morsom link om maur fra TED via Pï. De er virkelig forunderlige og fasinerende små kryp!

Og så fant jeg en morsom sak fra Skog og landskap som bekrefter og avkrefter myter om maur- er det for eksempel sant at alle maurtuer ligger mot syd, og er den nå egentlig så smart som Salomo nokså moraliserende påstår?

Tegningen er min fra en natursti for DNT.

Mer om maur

2008-11-20T17:05:00.011+01:00

Finner du en maurtue om våren, stikker begge hender inn tre ganger og lar mauren tisse godt og grundig på deg og deretter snuser inn lukten, skal du være beskyttet mot hodepine resten av året, ihvertfall i Sverige.

I Norge kaster du heller trøya i tua over venstre skulder og sier tre ganger "Ta den du her og gi meg min helse igjen". Eller også svelger du de første tre maurene om våren og kaster de neste tre over ryggen med venstre hånd. Da holder du deg frisk resten av året.

For mauren, trodde folk, var omskapte alver og tusser som arbeidet under jorden og hadde helbredende evner, så maurtua måtte vernes og ikke forstyrres i utrengsmål.

Mer moro om insekter i norsk folketro her og her fra Insekt-Nytt, medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. Maurene er fra Nordisk familjebok 1876-99 og skoleplansjen fra en morsom og meget nostalgisk samling i Bymuseet i Bergen.

Sørgelig postoperativ

2008-11-17T23:40:00.006+01:00

Et heller dårlig bilde av hunden iført body for firbente, for at hun ikke skal slikke på såret. Hun liker den dårlig og jeg skjønner henne godt, spesielt stilig er den ikke. Men mer behagelig enn lampeskjermen er den vel?

Mer krafsing

2008-11-17T16:07:00.009+01:00

"Naar Fødslen efter de tilstedeværende kloge Koners Formening ikke gaaer raskt nok for sig, vendes Konen om paa Hovedet og rystes tilstrækkeligen for at losse (løsne) Fosteret, eller hun maa hoppe ned fra en Skammel eller noget Lignende, eller hun maa endelig veie Salt, det vil sige, stille sig Ryg mod Ryg med en anden stærk Kone eller Karl og nu løfte hinanden vexelviis fra Gulvet. Fremkalde disse udmærkede Midler ikke den forønskede Virkning opgives alt Haab om at kunne yde den Lidende nogen Hjælp; thi liden er Troen saavel paa examineret Jordemoder som Lægen, og at hente disse langveis fra, "da staaer dei inkje i!" At mange bliver helseløse efter en saadan Medfart faller af sig selv."

Slik skrev distriktslege i Ytre Nordhordland Michael Krohn i "Medicinal-Indberetning for Aaret 1856", via Universitetet i Bergen.

Mer fødestoff finner du i Lofotboka, du må bla litt, og i Utposten. Bildet kan være fra en tysk jordmorhåndbok, mer om den.

Fortsatt glad jeg lever nå!

PS: Ikke helt på jordet altså, krafsekjerringakrobatikken vår fra for to poster siden.

Krimsjuka

2008-11-16T16:11:00.009+01:00

Krimsjuka er rett og slett den vanligste høst- og vinterplage av alle - "flod af hoffuidet" - slim fra hjernen - snue snørr snott - straffen barnet fikk om mor hadde spist sild eller kanskje suttet på sildehoder under svangerskapet, styggedom sendt fra ned og nord.

Av gode råd kan nevnes: En sur strømpe rundt halsen, helst venstre. Trekke inn dampen fra det flytende innholdet i sitt eget nattmøbel eller fra kokt maurtue. Smøre fotsålene med talg fra et julelys eller med bjørnefett. Trekke inn røyken fra en sammenrullet side av almanakken. Drikke glovarm kaffe med fåretalg. Kamferbrennevin. Eller en god cognac.

Tegningen heter "A Cure for a Cold. Here's a go; I must keep my feet in hotwater 20 minutes Take two quarts of gruel wrap my head in flanel and Tallow my nose." Anonym kunstner i London 1833, tegnet med stor innlevelse. Flere helsekarikaturer her.

Krafsa ongen ut

2008-11-16T15:45:00.016+01:00

"Ei krafsekjærring - det var et klokt og flinkt fruentimmer med gode hender og godt rykte som liksom krafsa ongen ut."

Hun hadde mange navn, krafsekjerringa - nærkone, hjelpekvinne, linnmor, ljosmor, stråmor - eller altså jordmor.

Her demonstrerer vi "fødselshjælp ifra den tia da jordmødrene var opplært utav presteskabet for å lette overgangen tel det hinsidige, føre det kom lov om jordmødre i hvert amt i 1810."

Øverst veies det salt, dernest slippes den fødende fra en viss høyde og endelig rystes hun opp ned. Publikum sperrer øynene opp selvfølgelig. Og litt overdrevet er det jo, men ikke altfor langt fra sannheten. Fortsettelse følger.

Bilder fra "Om helsa holder" med Søstrene på Værket. Foto Pål Storrusten.

Lørdagsgodis 28, toil and trouble

2008-11-15T08:52:00.012+01:00

Double, double, toil and trouble! Tre heksescener fra Shakespear's Macbeth: Åpningsscenen fra Orson Wells' film fra 1948, fra Polanskis fra 1971 og fra en Tv-innspilling med Nicol Williamson fra 1983. Veldig forskjellige. Tror kanskje jeg liker den første best, det vidunderlige språket!

Bildet er fra tittelbladet til Ulricus Molitoris verk "De Lamiis et phitonicis mulieribus" fra ca. 1498, en konkurrent til Kramer og Sprengers berømte håndbok i hekseforfølgelse fra 1487 "Malleus Maleficarum" - Heksehammeren. Og for ordens skyld, teksten fra 1. scene, 4. akt:

"FIRST WITCH.
Round about the cauldron go;
In the poison'd entrails throw.--
Toad, that under cold stone,
Days and nights has thirty-one
Swelter'd venom sleeping got,
Boil thou first i' the charmed pot!

ALL.
Double, double, toil and trouble;
Fire, burn; and cauldron, bubble.

SECOND WITCH.
Fillet of a fenny snake,
In the cauldron boil and bake;
Eye of newt, and toe of frog,
Wool of bat, and tongue of dog,
Adder's fork, and blind-worm's sting,
Lizard's leg, and howlet's wing,--
For a charm of powerful trouble,
Like a hell-broth boil and bubble.

ALL.
Double, double, toil and trouble;
Fire, burn; and cauldron, bubble.

THIRD WITCH.
Scale of dragon, tooth of wolf,
Witch's mummy, maw and gulf
Of the ravin'd salt-sea shark,
Root of hemlock digg'd i' the dark,
Liver of blaspheming Jew,
Gall of goat, and slips of yew
Sliver'd in the moon's eclipse,
Nose of Turk, and Tartar's lips,
Finger of birth-strangl'd babe
Ditch-deliver'd by a drab,--
Make the gruel thick and slab:
Add thereto a tiger's chaudron,
For the ingredients of our cauldron.

ALL.
Double, double, toil and trouble;
Fire, burn; and cauldron, bubble."

GOD HELG!

Et hundeliv

2008-11-14T16:04:00.007+01:00

Nyoperert hund. Med lampeskjerm på hue og t-skjorte på rumpa. Dårlig dag. Lille venn, skulle hatt et kjerringråd eller to til deg.

Kjerringråd

2008-11-13T21:20:00.023+01:00

"Kamferbrennevin" påstår Søstrene på Værket, "det hjalp mot det meste, både fødsel og amputasjon, tannpine og kolera, farang, krimsjuka og kjærlighetssorg, utvortes og innvortes og je veit itte hva."

Jeg har levd med søster Karine Mosedotten i 15 år, så det hender jeg er nødt til å sjekke fakta, om det er rett og riktig det vi påstår eller bare noe jeg har funnet på selv.

Jeg husker kamfer fra jeg var liten, en liten flaske med noe brunt som luktet sterkt og rart, men ikke vondt. Vi fikk en dråpe på en sukkerbit eller litt på en klut på brystet mot forkjølelse. Og så kamferdrops, selvfølgelig, fra en pose i mormors veske.

Men kamfer kan altså brukes til mye mer, bortimot "det meste" faktisk - og kanskje særlig om du fikk det i brennevin:

"... betennelseshemmende, smertestillende, antiseptisk, virushemmende, bakteriehemmende, urindrivende, slimløsende, stimulerende, hudirriterende, kløestillende, sirkulasjonsfremmende, svettedrivende, insektavskrekkende og immunstyrkende, stimulerer sentralnervesystemet, men for høye doser virker narkotisk ... revmatiske smerter, muskelsmerter, leddbetennelser, nervesmerter, feber, influensa, forkjølelse, forkjølelsessår, frostknuter, hoste, bronkitt, bakterieinfeksjoner, hjertesykdommer, uregelmessig hjerterytme, kløe, diaré og hemoroider."

Atskillige uønskede bivirkninger kunne imidlertid medfølge:

"oppkast, hjertebank, kramper, delirium, hallusinasjoner og død."

Her en legerapport fra 1935. Så vet man det. Og er glad man lever nå.

PS: I 1814 skal Erik Andreas Colban, "Provst i Lofoden og Vesteraalen, Sogneprest i Vaagen og Medlem af det Kongl. Norske Videnskabers-Selskab i Trondhjem" visstnok ha prøvd å overbevise folk i Kabelvåg om at det beste agn til skreifiske er godt stekte rognkaker dyppet i kamferbrennevin. De gjenstridige og egenrådige nordlendingene skal ha foretrukket å spise rognkakene og drikke brennevinet selv, og latt skreien nøye seg med mindre velsmakende agn.

PPS: Og ved siden av meg ligger en nyoperert hund og piper og jeg har hverken kamferbrennevin eller noe annet å hjelpe henne med akkurat nå. Uhu!

Om helsa holder

2008-11-13T11:03:00.022+01:00

I dag skal vi ut med doktorveska vår.
Vi skal kåsere om folkehelsa gjennom 400 år, en forestilling vi lagde til jubileet i 2003 og fortsatt spiller nå og da - og alltid med samme forundring og forskrekkelse
og forferdelse over hvor ille det var før i tia.

"I 1603" sier Hanna i Haugen. " Da var det jo at hans Majestet salig kong Christian Kvart, i sin store faderlige omsorg for sine undersåtters ve og vel, fikk ansatt den første offentlige doktoren i Norge, Villadius Adamius Nielsen udi Bergen by."

"Nei men det var da itte faderlig omsorg, kan du vel skjønne!" sier Karine Mosedotten. "Det var da for atte denna fæle pestilensen itte sku ta livet ta alle skattebetalera hasses."

Og så er vi i gang, med pest og småpocker, kolera og tæring, med demonstrasjon av inokulering, hjemmesydde kopper og blodigler, fødsels- akrobatikk, en reivonge og et lite råd for kjærligheta.

Og her sitter jeg og tuller på bloggen istedenfor å pugge manus.
Til arbeid! Straks!

Pestlegen er et stikk fra 1656, Dr. Schnabel Rom, slik han var påkledd ved sykebesøk, for å unngå smitte, selvfølgelig, med lang tykk frakk, hatt og hansker, maske med et nebb fyllt med velduftende urter og en pinne visstnok til å ta pulsen med. Og så er det vi "Søstrene på Verket".

Spetter

2008-11-07T15:18:00.028+01:00

Spettene er nesten ferdige, fire ganske store akrylbilder som skal henge på Sæteren gård i en liten rød stue hvor man kan overnatte hvis man er medlem av Barnas Turlag på mine kanter.

Det er mye morsomt med spetter. At de liker å hakke hull og hekke i osp og overlater hullet til andre etter bare en sommer. At de har en lang tung kveilet opp inni hodet som de slenger ut når det er mat, nedi en maurtue eller inni en stokk. At hjernen skvalper omkring inni skallen på dem, så de ikke skal få hodeskade av all hakkingen. Og at flere av dem er truet fordi det ikke er gammelskog nok til å finne mat i. Sånne ting.

Mye morsom overtro er det også. For eksempel var svartspetten bakstekjerring og flaggspetten tømmerhogger før Vårherre og St. Peter kom forbi. Grønnspetten varsler snø. Svartspetten regn. Og den kan trolle deg vegvill i skogen. Og ikke gift hvis den første fuglen du møter på Valentinsdagen er en hakkespett, så blir du ikke gift.

Historien om bakstekjerringa fins i Asbjørnsen og Moe og heter Gjertrusdfuglen.

Ønskesnø for fanteri

2008-10-30T09:16:00.046+01:00

Uh! Den ligger her fortsatt. Jeg trodde den skulle vært vekk. Men den er kram. Ønskesnø for fanteri og snøballkasting - åpenbart en yndet aktivitet også før i tiden.

Først er det fanteri fra Amerika for hundre år siden eller så fra tegneserien Buster Brown, tegnet av alle moderne tegneseriens far Richard Felton Outcault.

Det neste er fra England i 1854 hvor aksjemeglerne i Liverpool er ute med de høye hattene sine og lufter seg etter en hard dag på jobben. Litografi John R Isaacs.

Så fra Skandinavia og 1500-tall: Gutta boys herjer i snøen - utelaget angriper borgen og to av dem kryper inn men møter sterk motstand fra de tre inni mens fire til ligger på lur for å komme innelaget til unnsetning. Kan man kanskje kalle Olaus Magnus en slags tidlig serietegner?

Til slutt Italia og snøballkasting på 1400-tallet, kan det være herskapet til Castello Buonconsiglio tro, biskopen er kanskje herren i rødt, som forlyster seg i sine vakre men særdeles upraktiske rober for slik aktivitet? Det må jo komme uhorvelig mye snø inn i ermene? Kanskje kastingen bare er et påskudd for å male ermer? Detalj av freske av den bøhmiske Mester Venceslao.

Snø!

2008-10-29T19:08:00.013+01:00

Snø. Bakken hvit, takene, trærne, veiene. Jeg har bare sett på den, på avstand, gjennom vinduet, lett hutrende. Det er for tidlig. Men vakkert. Og imorgen er den vekk igjen.

Bildet over er snøkrystaller slik Olaus Magnus laget dem rundt 1550, fra "Historia de gentibus septentrionalibus" 1555. Det under er slik de faktisk er, fotografert av The Snowflake Man - Wilson Bentley i 1902. Litt mer om Bentley og flere av bildene hans.

Lørdagsgodis 27

2008-10-25T14:49:00.022+02:00

Fryktelig surt og blåsete i dag. Høsten er her, han herjer rundt hushjørnene og river blader av trærne, skvetter vann overalt og varsler vinter, verre vær er i vente.

Derfor denne lille filmen om Jack Frost laget i 1934 av Ub Iwerks - den egentlige pappaen til Mikke Mus - og en film til fra 1929. Gjett hvem som eier stemmen til Mikke.

Nå går jeg og fyrer i peisen. God helg!

Lørdagsgodis 26

2008-10-18T09:51:00.031+02:00

Kalifens by * Demonen * Haremet

Tre små klipp fra verdens eldste bevarte animerte langfilm: "Die Abenteuer des Prinzen Achmeds" laget i 1926 av Lotte Reiniger (1899-1981). Mer om henne her, historien filmen er basert på, som selvfølgelig er herfra, og hva hun ble inspirert av. Og en utrolig sjarmerende og instruktiv liten film hvor vi ser hvordan hun arbeidet.

Selma i Drammen

2008-10-14T21:20:00.017+02:00

Kjempehyggelig boklansering i Drammensbiblioteket
på lørdag, med opplesning og prat og saft og boller,
en skikkelig bokbursdag var det.

Og i Drammens Tidende.

Bildet har John tatt.
Hu - jeg ser ut som en gammel skurefille.
Men ungene koste seg.

Lørdagsgodis 25

2008-10-11T09:44:00.001+02:00

En bitte liten en, før jeg raser avgårde til boklansering i Drammen.
Ikke med denne desverre. Jeg tar toget.
Men med desto bedre samvittighet.
God helg!

Styrke og vett

2008-10-07T15:45:00.018+02:00

Åtte mot en - det er bare SÅ feigt!
Men det viser jo tydelig at bamsen har ti manns styrke, minst.
Det med tolv manns vett er kanskje mer tvilsomt.
Særlig med tanke på alle de gangene han har blitt lurt trill rundt.
Spesielt den gangen med halen.

Bildet er fra et flamsk 1500-talls billedteppe.

Gamalt or Setesdal

2008-10-05T19:05:00.026+02:00

"Eg gjekk meg ut'n ottemorgo
sill' vega dei bjønno grå
men riven i blo so beini skjein
me nauo eg heimte kom.
Men eg va kji hell'e i hondo mjuk
eg heva mitt såre mein
eg trædd' onom på mitt lansespjut
som tunga på steikjetein.
Eg enno kjenner 'ass famnetak
kjenner 'ass skarpe klo
me slogest å kvilti ti nona-ti
då eg o' på ryggje vog."

I gamle dager var det ikke uvanlig å ha med seg en fremmelig kone til skogs for å sikre jaktlykken. Er det noe som egser opp bamsen, så er det et havende kvinnfolk. Da kommer han brasende gjennom krattskauen for å rive fosteret ut av mors liv og ale det opp som sitt eget, særlig om det er et guttebarn. Og for jegeren var det bare å ligge klar i buskaset med stusserten sin og vente.

Bjørnejakt var forøvrig ingen spøk. En bamse med ti manns styrke og tolv manns vett er ikke noen smågutt å brytes med. Og om jegeren var så uheldig å bli drept i kampens hete, så måtte han ikke regne med å få graven sin innenfor kirkegårdsmuren. For en som dro på bjørnejakt var å ligne med en selvmorder og slike fikk ikke komme i vigsla jord.

Og for ordens skyld: en stussert er en kort bjørnerifle, verset er fra Setesdal og tresnittet er en kar med "Norwegian Costume" fra "The Second Book of History, Including The Modern History of Europe, Africa, and Asia" England, 1836.

Bamseklassiker

2008-10-04T21:24:00.028+02:00

Bamseklassiker: eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, her i Arthur Rackham's strek fra Flora Annie Steel's "English Fairy Tales" fra 1918 - akkurat der hvor den bittelille bjørnungen spør med den bittelille stemmen sin hvem som har spist opp all grøten hans.

Den første kjente trykte utgaven skal visstnok være fra Robert Southey's "The Doctor" fra 1837 og den handler slett ikke om noen lyslokket og uskyldige småpike, men om en nokså fæl og nysgjerrig gammel kjerring, hehe...

Sånn kan det gå. Og før og innimellom og etter er det mange andre versjoner, for eksempel denne fra 1958, med ordentlige bjørner og en ustyrtelig søt liten femtitalls-Gullhår.

Og sånn skal det være, eventyr skal forandre seg i tid og rom, vi må ha frimodighet nok til ta dem tilbake og gjøre dem til våre egne,
selv om de er kommet i bok.

Lørdagsgodis 24

2008-10-04T09:12:00.006+02:00

Le lørdagsgodis:

"End of Ze World".

Til inspirasjon
i den daglige kampen
for et enklere liv.

Til å gråte av egentlig
som situasjonen er.
Men jeg lo nå likevel.

Og nå drar jeg på IKEA.
Hm...

God helg til alle!

Selma denne gang

2008-09-30T18:33:00.014+02:00

Ny bok!
"Selma og dagen som ble grå".
Billedbok om Selma
og Glad og Trist
og Redd og Sint
og om Pappa som blir syk
og om 100 hunder.
Victoria har skrevet
teksten og jeg har tegnet.
Ganske stolt nå, altså.

Lørdagsgodis 23 Mer elg

2008-09-27T08:59:00.006+02:00

Olaus Magnus, den svenske biskopen som på 1500-tallet nedskrev de nordiske folkenes historie, forteller at elgen har en pose med vann hengende under haken. Når elgen jages i vill flukt gjennom skogen med menn og hunder i hælene, varmes dette vannet opp nesten til kokepunktet. Og når han så ikke orker å springe mer, stopper han opp og spruter skoldhett vann utover forfølgerne slik at de kan komme til å bli fryktelig forbrente.

Så er du advart, unge mann! Legg merke til posen.

Tresnitt fra Olaus Magnus "Historia de gentibus septentrionalibus" Roma 1555, tre samer og en hund på jakt etter rein.

Jeg elger

2008-09-25T15:50:00.006+02:00

I dag starter elgjakta . Skogene kryr av herrer hund med hund og børse i et urgammelt stammerituale med røtter i steinalderen .

Men jeg elger* meg trøstig ut i grønnsværet likevel, jeg, for høsten er fortsatt mild og gylden.

Elgen er vegetarianer, han beiter på rundt 1000 ulike plantearter i tillegg til løv, bark, kvister og røtter tilsvarende 8 favner ved pr år. Skogens konge, alces alces som er gresk for overlegen, har ingen andre naturlige fiender enn frua fra i går. Og altså herrene med hund som må holde bestanden i sjakk.

I gamle dager trodde folk at elgen sov stående lent inntil stammen på et spesielt tre. Årsaken var de fryktelig lange beina - hadde han først lagt seg ned, var han ikke i stand til å komme seg opp igjen, samme hvordan han bar seg ad. Beste måten da, å fange elg på, var å lete opp et slikt sovetre, hugge det nesten over uten at elgen merket noe og vente på kvelden. Når så elgen kom for å sove og lente seg tungt og søvnig mot trestammen, så tumlet både han og treet over ende og ble liggende, klare til å tas.

Elgen på bildet er fra Encyclopédi ou dictionnaire raisonnés sciences, des arts et des métiers, medio 1700.

*Å elge, -te; -ing ( folk., oftest utt. [ælje] ) 1 bevege seg (i terrenget) som en elg, med lange klyvende skritt 2 ( refl.) oppføre seg utfordrende; stikke seg frem. Sier riksmålsordboken. Altså ikke å egle seg innpå eller å spy som de sier på Toten.

Å gå i hi

2008-09-24T19:04:00.003+02:00

Jeg tenker ofte på det om høsten. Å gå i hi.

Hadde vært noe: Spise seg riktig lubben og lekker på sukkerholdig og fettdannende kost uten snev av dårlig samvittighet. Grave seg ned i en forlatt maurtue eller rulle seg sammen under et granskjørt. Sove et halvt års tid uten å tenke på fyringsutgifter, snømåking og ny sofa. Våkne lett fortumlet men uthvilt og slank med solen kilende i ryggskinnet og bikinisesongen nær. Oppdage at du hadde født og ammet opptil flere unger mens du lå der og purket og prompet i vinterhiet ditt. Hadde vært noe, det!

Nå er fru Bjørn lagd atskillig smartere enn meg for et sånt liv. For eksempel kan hun sette ned kroppstemperatur og hjerterytme, hun kan forsinke svangerskapet og resirkulere tisset sitt og taper nesten ikke noe muskelmasse, bare 20-25 %. Mens jeg ville tapt 80-90 % på et halvår i hi og blitt alvorlig benskjør.

Lurer på hva hun drømmer om hele vinteren, fru Bjørn. Mest om mat. Eller om ingenting. Hun går jo glipp av mye. Julen for eksempel. Kanskje ikke noe å trakte etter likevel.

Bamsen på bildet er en Ursus arctos fra "La Ménagerie du Muséum National d'Histoire Naturelle" Paris tidlig 1800-tall.

Høstjevndøgn

2008-09-22T08:57:00.016+02:00

Nå er natten og dagen akkurat like lang over hele verden. I dag begynner den egentlige høsten, syns jeg, den som er kald og fuktig og blygrå og uvennlig og som har vinter og mørketid i hælene.

Kornet er slått. Hundene løper lykkelig over jordene, de ruller seg i halmen og lukter rug og havre i pelsen. Grøden er i hus. Det skal lauves til dyrefor. Og bamsen skal samle gress og mose til vinterhiet. I mitt hjørne av verden er dagene så vidunderlig gyldne og milde og klare som bare høst kan være. Og sånn som været var på Mattias lauvriver, sånn skal det fortsette fire uker fremover. Det lover godt.

Tegningen er Th. Kittelsen sin og heter "En uheldig bjørnejakt".

Lørdagsgodis 22

2008-09-20T20:03:00.010+02:00

Hvis du skal spise en elefant, sier niesene mine, da er det lurest å begynne med et øre. Var det riktig, jenter?

Jeg har nok en tendens til å ville spise hele elefanten med slekt, venner samt alt annet som måtte dukke opp - og det tar jo så uhorvelig lang tid. Men jeg blogger litt likevel, jeg, skal bare prøve å moderere meg bittelittegranne når det gjelder linker og surfing på nettet og sånn.

Derfor bare en enkel liten litt forsinket lørdagsgodis. Ikke alle de morsomme tingene jeg lette opp. Ikke Ganesha, ikke historien om elefanten og de blinde mennene i fem forskjellige utgaver, ikke all verdens morsomme elefantraser. Ikke engang Babar. Ikke noe om den elefanten som overvintret i Brixen på vei til Wien i 1550. Et utmerket hotell, forøverig. Og ikke noe om elefanten på bildet som Henry III fikk i gave av Louis IX i 1255. Nei! Fra nå - moderasjon! God helg!

Lørdagsgodis 21

2008-09-05T15:54:00.008+02:00

Serverer godisen i dag, jeg,
for i morgen er jeg opptatt med å more barn i kommunens kulturhus.

Godisen er et vidunderlig klipp
for klovner og skuespillere, sangen "Make 'Em laugh" med fantastiske Donald O'Connor
fra "Singin in the rain".

Og så tror jeg visst at jeg må slutte å blogge, ihvertfall ta en pause, for det tar så altfor mye av den tiden som absolutt burde vært brukt til noe annet og mye mer fornuftig.

Men moro var det!
Og god helg!

Lørdagsgodis 20

2008-08-30T15:39:00.012+02:00

Denne lørdagsgodisen tar litt tid. Det er en hel stor diger lang fin film fra BBC "The life of Buddha" - om Siddharta Gautama og hans liv.

50 minutter tar filmen, men siden det er en fantastisk blank og varm høstlørdag her hvor jeg er, så lagrer jeg den bare, i tilfelle det kommer tyngre tider.

De tre vise mennene på bildet er Confucius med den unge Buddha og Laozi. Fra Quing-dynastiet.
God helg!

Lørdagsgodis 19

2008-08-23T09:11:00.011+02:00

Mer Tony White:
Endangered Species.
Til minne om Walt.
Her er svoger på besøk
og ordner ny kjøkkenbenk.
Det blir nok en god helg.

Lørdagsgodis 18

2008-08-16T10:15:00.023+02:00

Battle of Hastings animert etter Bayeux-teppet, et 70 m langt sytøy, visstnok det første broderiet man kjenner til, og Englands
første tegneserie, brodert på lin med ullgarn i 8 farger, med 623 mennesker,
55 hunder, 202 hester, 41 skip, 49 trær og nesten 2000 broderte latinske ord!

Handlingen i animasjonen starter omtrent midt på teppet, der hvor Halleys komet dukker opp - den hårete stjernen øverst til høyre på bildet - Isti mirant stella, de ser på stjernen - et ondt varsel om slaget i 1066 hvor Wilhelm og normannerne erobrer England og saxerkong Harald dør.

Stor dramatikk for brodøser og brodører. God helg!

Lørdagsgodis 17

2008-08-02T09:46:00.007+02:00

En veldig god godis i dag, en fantastisk liten film
om "the old man mad about drawing":

"Hokusai - An Animated Sketchbook" av Tony White.

Og tegningen er Hokusai's selvportrett, 83 år gammel.

Med ønske om en god helg!

Skjermbilde

2008-08-01T20:45:00.006+02:00

Katsushika Hokusai's "Den store bølgen ved Kanagawa". Det første i serien "36 bilder av Fuji" som egentlig er en serie på 46 bilder av Fuji, Japans høyeste fjell, 3776 meter høyt.

Det er dette jeg har som skjermbilde. Har hatt det i flere år, ser det hver dag og blir aldri lei. Hva er det med dette bildet, tro?

Notat 9

2008-07-29T21:09:00.003+02:00

Tekst. Stryker og stryker. Killing darlings. Lite igjen.
Forferdelig frustrerende!

Mer slott, notat 8

2008-07-28T15:24:00.030+02:00

Tour de France er slutt. Ute er det så varmt at man nesten ikke orker å være der. En rimelig effektiv skrivedag, selv om tankene går tregt.

Jeg har jo allerede en slags skisse av slott, men tenker meg nok at det må bygges ut litt både her og der, for hun skal både høyt og lavt, prinsessen. Det må være en stjernetyder i et lite kammer i et høyt tårn. Og så noe skummelt i den dypeste kjelleren. En utbygging i retning av Château Saumur kanskje?

Ja, det ER samme slott som på septemberbildet i Très Riches Heures du duc de Berry - senmiddelalderens kanskje viktigste illuminerte manuskript, laget av de tre brødrene Limbourg en gang mellom 1412 og 1416!

Mer fra "le roi des manuscrits illuminés" her, hertug og alt.
Og flere franske slott.

Franske følelser, notat 7

2008-07-27T09:15:00.022+02:00

Inspirerende med Tour de France og d'herrer Kaggestad & Paasche som plaprer i bakgrunnen mens jeg plundrer med prinsessen og søker på slott, for så å storme til når herrene tar av med stor og generøs entusiasme - man kan bli frankofil av mindre og i fare for å fremstå som sykkelentusiast, for ikke å si sportsidiot - men en kultivert sådan, må vite.

For hva får vi ikke se! Frankrike i fugleperspektiv, lett krydret med franske kulturskatter og hyppige nærbilder av svette veltrente herrer i trang trikot - hva mer kan man ønske seg når man likevel må holde seg ved husene?

Her i Chateâu de Beynac kunne hun kanskje få bo, prinsessen - i godt selskap med denne herren som vel må ha fått en ost oppkalt etter seg?

Lørdagsgodis 16/notat 6

2008-07-26T12:02:00.022+02:00

Googlet middelaldermusikk på morgenkvisten og snublet over et par godiser fra fra BBC: noen opprørende sannheter om livet i middelalderen og en middelalderversjon av Purple Haze, hehe... Og hånden tilhører Guido D'Arezzo, all moderne notasjons far.

Neuschwanstein, notat 5

2008-07-25T16:22:00.022+02:00

I dag gikk alt mye bedre. Utrolig hva en god natts søvn kan utrette for underbevisstheten. Som belønning for vel utført dagsarbeid har jeg undersøkt litt om slott. Lurt å vente til slutten av dagen, ellers blir man lett sittende, så mye moro som du finner på nettet.

Det ultimate eventyrslott er selvfølgelig Neuschwanstein, her slik slottet egentlig var tenkt, tegnet i 1886 av Christian Jank som ikke var arkitekt men teaterdekoratør. Neuschwanstein er modell for Disney. Slottet ble bygget av kong Ludwig II av Bayern, sto ferdig i 1886 og historien rommer både Richard Wagner og Lohengrin og legenden om Svanekongen.

Det er et eventyrlig byggverk. Jeg var der en gang for lenge siden, på motorsykkeltur gjennom Europa, men bare utenfor, køen inn var fryktelig lang, vi hadde svarte skinndresser og været var 30+. Et typisk eksempel på noe man absolutt skulle ha gjort, skjønner jeg av slottets hjemmeside. Under: photocrom fra rundt 1890.

Sloss med tekst, notat 4

2008-07-24T14:42:00.002+02:00

Den vil ikke flyte, den haler og drar i alle retninger som en trassig hund, har ikke rytme, ikke stemme, ikke nerve og puls og kjøtt og bein og blod og hjernen er ulidelig langsom i altfor varmt vær. Puh!

Klær, notat 3

2008-07-22T20:52:00.017+02:00

Kvinnene i senmiddelalderen hadde tre kjoler utenpå hverandre - innerst et tynt linnet, så en kjortel og ytterst selve kolen med belte høyt i livet.

Hm... Det blir nok altfor vanskelig og tidkrevende å være historisk korrekt, ja, mye morsommere å hente litt herfra og derfra til et slags vagt og ubestemmelig "detvarengang".

Når jeg roter slik rundt i middelalderen snubler jeg over mye moro, blant annet hun i den blå kjolen, Christine de Pisan, fransk feminist og forfatter, som viser boken sin til dronning Isabella av Bayern.

Hennin, notat 2

2008-07-21T19:40:00.016+02:00

Bør hun ikke ha hennin* - en sånn høy hatt med slør? Er det ikke selve kjennetegnet på en helt ekte ordentlig prinsesse?

Og skal hun kanskje ikke ha hakebind også, så hun er riktig godt og ukomfortabelt innpakket?

Et slit er det, å være prinsesse.

*Hennin kunne være bortimot halvmeteren høy, laget av stivet lin, metall eller papp, trukket med stoff og med flagrende slør som kunne nå helt til bakken. Jo høyere hennin, desto høyere rang, selvfølgelig, og hadde du krone, bar du den gjerne utenpå. Så vet vi det.

Prinsesseprosjektet, notat 1

2008-07-21T10:51:00.020+02:00

Jobber langsomt med dette prinsessebarnebokprosjektet
som har ligget i mange år uten riktig å finne noen form.

Vrenger det for fjerde gang for å se om det er liv laga.

Liker henne for godt til å grave henne ned i en skuff.

Lørdagsgodis 15

2008-07-19T09:47:00.011+02:00

Mer nostalgi!

Hyggelig gjensyn
med gamle helter
i denne fryktelig fine
svenske filmen fra 70-tallet,

til trøst for alle oss
som egentlig synes
vi burde fått til
mye mer her i livet
enn bare å sitte
og rote i asken...

Note to self 1

2008-07-13T14:11:00.009+02:00

Note to self
from
William:

"Have nothing
in your house
that you do not
know to be useful,
or believe to be
beautiful."

Lørdagsgodis 14

2008-07-12T10:09:00.006+02:00

Mer nostalgi:
Stetson av typen fedora.
Hvorfor? Til trøst for oss litt opp i årene.
Takk til de to elskelige herrene.

Fant den!

2008-07-09T09:34:00.016+02:00

Endelig fant jeg den, historien om Filifjonka som trodde på katastrofer. Du finner den i Tove Jansons varme og kloke novellesamling Det usynlige barnet, og den er mye mer for voksne enn for barn, egentlig.

Jeg kjenner meg jo godt igjen i den engstelige og nevrotiske Filifjonka med den altfor store katastrofefantasien og det bittelille livet blant filleryer og teservise. Og åh! - som man kunne ønske seg en katastrofe som plutselig kom og snudde oppned på alt!

Modellæring

2008-07-07T22:08:00.010+02:00

Store tante Basta og jyplingen Bonzo.
Snusing i skumringen. Heldig den som har en god modell!

Lørdagsgodis 13

2008-07-05T12:05:00.016+02:00

Terry Gilliam's fantastiske Storytime!
Herren på bildet er vel ikke helt ulik?

Lurte dere!

2008-07-03T17:05:00.017+02:00

En fordel med hjemmeferie er at man får høstet morellene sine selv, før tjuvpakket kommer og hakker hull i alle eller tømmer treet. Hvem tjuvpakket er vet jeg ikke, kan det være trost, tro?

Flere gamle skoleplansjer fins her, nesten like fine som flanellografen.

Værvarsel Syftesok

2008-07-02T10:04:00.009+02:00

Syftesok 2. juli ser ut til å være en salig samrøre av hverdagslighet og hellighet, av St. Svithun og å syfte sorken.

Selv har jeg bare en bitteliten åker og visst trenger den sårt til syfting for der er flust med sork, men det er jo så fryktelig mye annet morsomt man kan ta seg til på en dag som denne.

Og været vil vare til Olsok, trala!

Lørdagsgodis 12

2008-06-28T09:52:00.021+02:00

Fire små smakebiter for voksne barn og barnlige voksne fra
Resan till Melonia med undertittel "Fantasier kring Shakespears skådespel Stormen".

Melonia
Caliban
avreisen
Plutonia

Og litt om rollefigurene, hvem som snakker, intervju med Per Åhlin (ja, det er han som har laget Karl-Bertil Jonssons Julafton også).

Sommerferieleseluksus 2

2008-06-27T17:53:00.013+02:00

En storartet billedbok for voksne: "Herr Bohm och silden" med tekst av Peter Cohen og illustrert av Olof Landström. Biblioteket hadde visst egentlig tenkt å kaste den - ikke mange spør etter den - men min yndlingsbibliotekar Kari reddet den inn i magasinet. Jeg har lovet å låne den med jevne mellomrom så den ikke forsvinner.

"Herr Bohm, som slett ikke er noen dum kar, har det med å å fundere over livets mysterier. Da legger han pannen i dype rynker og lar seg ikke forstyrre av noe. Hvordan kan det ha seg, tenker han, at fisker ikke kan leve på land? Kan det være slik at fisker lever i vann mest av gammel vane...? Jo mer han tenker over det, desto mer overbevist blir han. Om fisken fikk den rette opplæring ville den sikkert og visst kunne lære seg å leve på land ..." sier baksideteksten.

Veldig morsomt der hvor herr Bohm gradvis vender silden til et liv på land. Navnet Bohm er neppe tilfeldig? Boken er tilegnet Alphonse Allais (1850-1905) "som med en av sine anekdoter har bidratt til denne fortellingens tilblivelse." Det er også laget tegnefilm, med Gösta Ekmans stemme. Mye å bli nysgjerrig på!

Huskelapp

2008-06-27T09:37:00.005+02:00

mens Spania banket Russland: en like intens forestilling fra verandaen - et fantastisk sommertordenregnvær av det allerbeste slaget - fins ikke finere vær, så veldig MYE vær og allslags på en gang og man blir så deilig liten midt i det, bare sittende og se

bildet er jo ikke bra, men det ville det ikke vært uansett, for du greier ikke å få det med - lydene, luktene, lyset som forandrer seg, temperaturen - bare dette bleke minnet som en huskelapp

Sommerferieleseluksus

2008-06-25T18:57:00.002+02:00

Lykkelig har jeg gjenlest Tove Jansson. I morgen stormer jeg til biblioteket etter fler. Hvis du bare orker å lese en bok i sommer, les Sent i november!

St. Hans

2008-06-23T16:50:00.006+02:00

St. Hans eller Jonsok er vaka før messen for døperen Johannes, han med hodet på et fat. Solen har allerede snudd, det går mot jul. I kveld kan det være lurt å tenne bål for å holde trollkjerringer og styggedom unna.

Og om du ikke har kjærest, kan du rusle gjennom sommernatten over sju manns åker og sju manns eng og plukke sju forskjellige blomster som du legger under hodeputen, så får du kanskje se den som skal bli kjæresten din i drømme...

Bildet er Nicolai Astrups St. Hansbål.

Lørdagsgodis 11

2008-06-21T09:25:00.012+02:00

Har selvfølgelig googlet Bonzo
Fant denne med musikk av disse.
God helg!

I fella

2008-06-18T09:47:00.007+02:00

jeg burde visst det da vi dro for å treffe dem, jeg hadde ikke en sjanse

for der var han jo, dette vesle krypet, en liten varm, myk kropp på 7 uker, som logret henrykt med en liten halestump, hadde de søteste små babygrynt, snublet i labbene sine, slikket nesene våre med våt lyserød tunge og var hjemløs

man må jo være lagd av jern eller stein eller is eller noe sånt for å greie å stå imot, ikke sant?

I'm back!

2008-06-17T13:52:00.016+02:00

Kjære dere som spør om det ikke kommer mer her snart!

Det kommer mer.

Det har bare vært så fryktelig travelt de siste mange ukene, med teaterjobber som dette, tegninger til billedbok, lanseringen av Nikka, hårdt tiltrengt ferie og nytt medlem i familien.

Vi er ganske slitne, begge vi damene, av å ha en baby i huset. Og verre skal det bli, når baby Bonzo blir en stor og skummel 50 kg tung jypling med 500 kg trøkk i kjeven. Følg med!

Lørdagsgodis 10

2008-04-26T10:08:00.004+02:00

fortsatt travlet
ingen godis i dag

Lørdagsgodis 9

2008-04-19T08:06:00.017+02:00

En rask godis i dag, for nå baller det virkelig på seg med deadliner og forestillinger og boklansering og jeg vet ikke hva og her sitter jeg og tuller på nettet.

Siden april like gjerne kan knyttes til Aphrodite - gudinne for skjønnhet og kjærlighet, begjær og fruktbarhet - som til aperire - å åpne - syns jeg det passer veldig bra med denne lille vandringen gjennom kunsthistorien. Fasineredne, ikke sant? Takk Pï.

Vårknipa

2008-04-15T19:43:00.007+02:00

"Aprilla møy

vil ha eit lass høy.

Fær ho kje eit lass

vil ho ha ei såta,

og fær ho kje ei såta

so fær ho bonden

te gråta."

Vårknipa var tung tid for folk og fe. Vinter VAR kaldere og lengre og tyngre før - i Asker og Bærum lå det ofte snø og tykk is på fjorden langt ut i april - ikke bare er et tynt dryss lengst inni marka som nå. I april var vinterforrådet nær slutt, det var bark i brødet og måsa i grauten, skrumpen potet med lange groer og en halvråtten sildebete, de siste høydottene på låven ble bandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og hestemøkk, magen skrek mens snøen fortsatt lå tykk, det måtte sulteforing til, radmager ku rautet sårt på båsen og bonden gråt.

Værtegnet er fra Rogaland. Kua fra et 1700-talls islandsk manuskript er Audhumla, ur-kua i norrøn mytologi, hun som ga Ymer melk og slikket fram Bore fra salt og is fordi hun ikke fant annet å slikke, i slekt med fruktbarhets-ur-gudinne-kuer verden over, for eksempel denne.

Fortsatt er det litt knapt, men absolutt ikke med mat til folk og fe. Det eneste vi mangler i april i dag er tid til å være i våren, de raske forandringene fra dag til dag, time til time i denne korte intense tiden. Blåveis kommer og går. Fugletrekk. Løvsprett. Plutselig regn, så sol. Jeg for min del begraver meg i tegningene til Selma-boken som Victoria har laget teksten til. Deadline medio mai. Knapt med tid, vårknipe.

Sommermålsdagen

2008-04-14T21:03:00.016+02:00

14. april begynner sommersiden på primstaven. Slik været er blir det hele sommeren. Primstavtegnet er et tre. Fra gammelt hviledag og faredag for tjenestefolk som skulle bytte arbeid. Bildet, fra et islandsk manuskript fra 1680, er av Yggdrasil, verdenstreet med krone i himmelen og røtter i Helheim, Midgard og Åsgard, asken hvor Odin hang i ni døyn for å bli vis, sier Håvamål eller Den høyes tale.
Ask veit eg stande
heiter Yggdrasil,
høgt tre, vatna
med kvitande våg.
Derfrå kjem dogg
som i dalane fell.
Stend all tid han grøn
over Urdarbrunnen.

Lørdagsgodis 8

2008-04-12T09:53:00.017+02:00

Her snør det. Igjen. Store tunge feite fuktige kjerringer som breier seg på bakken og henger seg på greinene som svære vannbomber. Vinterens siste sørgelige krampetrekninger. Får vi håpe.

Passer godt med en stor godis i dag. Jeg holder meg inne sammen med Igor Stravinsky og Le Sacre du Printemps i en gjenskapning av Nijinskys koreografi fra 1913. Vær tålmodig, de danser straks!

Del 1, 2 og 3 HER og HER og HER

April!

2008-04-09T09:06:00.008+02:00

April!
Etymologisk visstnok fra "aperire" som betyr å åpne.

Det kan man skjønne. Her hvor jeg bor er det ikke engang snakk om åpning, det er rett før eksplosjon.

Rar tid, ikke enkel. Vet ikke om det er april jeg ville velge.

Ihvertfall ikke like henrykt som Bjørnson i diktsamlingen Guldkorn fra slutten av 1800-tallet.

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, -
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april
fordi den stormer, feier
smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Aprilbildet er fra Les Tres Riches Heures de Duc de Berry.

Aries

2008-04-07T18:46:00.008+02:00

Vi er fortsatt i Væren, han med det gyldne skinn som reddet søsknene Frixos og Helle fra deres onde stemor Ino. Helle falt i Hellesponten og Væren ble satt på himmelen som stjernebilde. Hele historien finner du her. Bildet er fra den polske astronomen Johannes Hevelius' Prodromus Astronomiæ fra 1690, mer her.

Lørdagsgodis 7

2008-04-04T17:36:00.013+02:00

inspirasjon
HER
til dagens
husvask
god lørdag

Den store narredagen

2008-04-01T13:45:00.015+02:00

1. april er den dagen vi narrer hverandre. Jeg ble nesten narret her (denne linken virker bare i dag. I morgen er det noe annet der). Synd det ikke var sant!

Dagen har tradisjoner tilbake til kelterne, gamle Rom og enda eldre India.

En referanse fra 1300-tallet fins i The Nun's Priest's tale i The Canterbury tales av Geoffrey Chauser (1343-1400). I Norge har vi narret hverandre fra 1600-tallet.

Noen som husker dette fra de var små? "Aprilsnarr, i gamle da'r, for den som ingen kjærest har". Egentlig var det visst tanke og ikke kjærest, leste jeg et sted. Skal tro hvor det med kjæresten kom fra, kan det ha vært i mitt hode (som på den tiden var fullt av romantiske drømmer om fremtidige kjærester)?

I folketradisjonen har dette vært en farlig dag, man trodde det var fødselsdagen til Judas Iscariot.

Den øverste narren har den fantastiske Ralph Steadman laget.

Tarotkortet av Narren er fra fra Jean Noblets Marseilletarot fra 1650.

Han har fått bli joker i vår moderne kortstokk. Jeg liker narren, han står for begynnelse og slutt, noe nytt.

Ha en fortsatt god narredag!

notat sommertid

2008-03-30T12:12:00.008+02:00

sommertid kom brått på ikke lenge siden sist tid kom brått på hvor har tid blitt av uten å etterlate seg knagger å henge husk på tid kryper umerkelig uten spor hår blir gradvis grått negler brekker vokser ut mage virker/ikke små ting usynlige trivielle ting drar meg med seg dag etter ubrukt dag levd ulevd liv umerkelig uvegerlig mot hva mot slutt og jeg tenker at er dette virkelig alt

bilde: salvador dali 1954: soft watch at moment of explosion

Lørdagsgodis 6

2008-03-29T08:16:00.017+01:00

To godiser denne lørdagen som er regnvåt og grå:
en dame født i Væren og en reprise for Mars.
Skru opp lyden, klikk på rødt og vent på april.
God lørdag alle!

Dame: HER Reprise: HER

Sist i mars

2008-03-28T16:17:00.012+01:00

Er det kanskje en kalender jeg blogger?
En dagbok med notater fra vilkårlig sviming i tid og rom etter infallsmetoden?
Er det muligens en fellesnevner?
Noe med sammenhenger og perspektiver, med å løfte blikket ørlite bort fra min egen navlelo en stakket stund og føle seg som medlem av menneskeheten i evigheten? Eller?

Forøverig nærmer vi oss slutten av Mars. Han kommer til å herje med oss en stund til, som hersker i Aries, stjernetegnet Væren i dyrekretsen, helt frem til 20. april. Men han får finne seg i å dele plassen og oppmerksomheten med andre. For straks kommer April. Her er Mars, Aries og Scorpio laget av tyskeren Hans Sevald Beham (1500-1550).