15. desember

TING VI HELST IKKE VIL VITE 2
I Akershus antas hver person å julehandle for kr. 10.000,- og et veldig stort kjøpesenter nær meg regner med å omsette for 400 millioner kroner i desember. Mens temperaturen stiger og regnskogen dør.

14. desember

Nå begynner de virkelige juleforberedelsene.
Brygging, baking og vasking.
Her er minus 11 grader iskaldt.
Jeg drømmer om å ligge i hi.

13. desember Lucie virginis

KARINE MOSEDOTTEN OM LUSSIMESSE:

"Helst ska det væra ei ung og fager jomfru, kledd i kvitt med lys i henda som ska gå rundt alle hus, stoppe på alle hjørner og inn tel alle dyr og lesa på vers mot trollpakk og styggedom. Je er itte nogen jomfru akkurat, men je tar nå over meg et laken og så går je rundt og leser på detta verset:"

"Lussinotte lange
intet være bange.
Ku og hest og svin og geit
blive barsk og trinn og feit.
Hellig moder, gode Christ
fri fra døds og djevels list.
Intet være bange

Lussinotte lange."

Med ønske om en god dag, og spesielt til alle dere, nei oss, som aldri fikk være Lucia eller prinsesse eller Jomfru Maria men måtte nøye oss med å være for eksempel sau.

12. desember Lussi langnatt

I gamle gikk Lussi Langnatt for å være årets aller lengste og farligste og mørkeste natt. Så lang var den, sier presten Wille fra Seljord i 1786, at "Koen maa bide tre Gange i Baandet av Sult". Så lang var den at husdyrene fikk ekstra mat og kua klaget på båsen: "Lusi notti lange." "Ho er som tvo" svarte væren og gjeita svor: "Fan' fare at ho er!" Helst bør man i denne natt holde seg innendørs med hendene knept i fanget og korstegn over døra.

"Men om du itte har kjærest" sier Karine Mosedotten, "da kan du på Lussi Langnatt stå foran speilen med et tent lys i hver hand og fremsige følgende: Lucia den blide skal fly mig at vide hvis Navn jeg skal bære, hvis Dug jeg skal brede, hvis Seng jeg skal rede, hvis Barn jeg skal bære, hvis Arm jeg skal sove i. Da skimter du kanskje en person i speilen sammens med deg, og han er det du får tel ektemann."

ADVARSEL: Jeg husker speilet i den mørke gangen i mormors hus, et stort høyt brunt speil ved foten av den mørke bratte trappen opp til mørket i annen etasje og min overtroiske lille mormor som advarte oss på mildt Stavangersk: Foran speil må man ikke stå for lenge, sa mormor. Ikke speile seg for mye, ikke henfalle til forfengelighet! For da kan den onde selv vise seg i speilet!

Og jeg - som selvsagt ikke tror på sånt - jeg skjelver fortsatt litt i buksene ved speil om natten og speiler meg aldri skamløst lenge i dagslys. Hm... Er spent på om disse koblingene virker.

PS: Har du løst hinmannen, er det bare en ting å gjøre: sett ham i arbeid. (Hilsen til Lofoten!)

11. desember

"Nå nærmer'e seg Lussinatta, med hele Lussireia farendes gjennom lufta, fullt opp ta trollkjerringer i flokk og følje, Lisle-Ståli, Store-Ståli, Ståli Knapen, Tromli Harabakke, Sissil og Surril og Hekletryne og Botill og je veit itte hva, og først er'e Lussi, den verste ta alle. Lussi, det er etter Styggen sjøl det, Lucifer.

Er'u midt i bakinga da, så skriker hu tel deg nerigjennom skorsteinspipa: "Itte brygge! Itte bake! Itte store elden hava!" Og slutter'u itte da, så slår hu leiven i tu, hella i sju og bakstetrauet i femten beter!"

Det drar seg til. Jeg føler seg fanget i et eldgammelt kjerringrituale som har mistet mening. Litt som hun Vidar Sandbeck sang om:

"Og kjerrringa hopper i serken sin
og kaster seg rundt som en virvelvind,
for nå er det lemmer og liv om å gjøra
med påsken og pinsen og jula for døra.
Ho fær over golvet så fort ho vinn
med pompen i været og knea inn
for den som vil ligge litt føre sin neste,
den kan itte sovå når sola rinn.
Men ti'a er så altfor knapp, kan hende
kjem ho for sent, for sent tel livets ende."

10. desember

TING VI HELST IKKE VIL VITE
I Norge kommer vi trolig til å handle for 45 milliarder kroner i løpet av desember. I verden er det over 80 land som har BNP lavere enn 45 milliarder kroner.

"Hysj!" sier Karine Mosedotten. "Du har itte tia tel slikt tull nå like føre Lussinatta. Få færi grovarbe du, ellers er'e itte godt å sea å som kan skje ta uløkker og frøkteligheter!"

Men Mosedotten, jeg som verken slakter, støper lys, tresker eller spinner, jeg har da ikke noe grovarbeid å gjøre? Mosedotten myser på malingsspannene som breier seg på stuegulvet, listene jeg har liggende, uskrevne julekort, alt ugjort. Jaja, jeg får gi meg da. Fortsettelse følger.

For ordens skyld: denne dagen som er til minne om Judith.

9. desember 2. søndag Annadagen

I 1436 bestemte biskop Aslak Bolt at 9. desember skulle være minnedag for Anna, Marias mor - Anna matris Maria, her med datter og barnebarn på armen.

På Annadagen tok man hvitvasken.
Jeg sender vaskemaskinen min varme tanker i dag, glad jeg slipper å hugge sage kløyve stable tørke bære ved tenne opp i grua bære koke vann slakte svin koke lut låg såpe koke banke gnukke gni skrubbe vaske klær i glovarmt vann skylle klær i iskaldt vann før de henges på snor.

Dagen ble også kalt Anna pissihose (respektløst, spør du meg), for på denne dag kan det ventes store mengder regn. Hos meg er det et tynt vakkert melisdryss på bakken. Det lover godt, men man vet jo aldri.

8. desember Vår frue ventedør

Dette er dagen Jomfru Maria skal ha blitt unnfanget, ubesmittet og uten arvesynd. Marias unnfangelsesdag, Conseptio Mariae. Her er mor Anna med Jomfruen i magen.

Vår frue ventedør kalles dagen fordi man mente Maria hadde regnet feil med hensyn til tidspunketet for fødselen. (Fort gjort, det vet jeg av egen erfaring). Om man er havende og i lykkelige omstendigheter, kan man på denne dag be Jomfruen om hjelp.

Dette var også dagen for baking av skuebrød: bakt av vann og mel uten gjær, dekorert med symboler på vekst og grøde eller et solhjul, skulle ikke spises, bare ligge til pynt på bordet i julen og samle magisk kraft. Så ble det gjemt til våronna og sådd ut sammen med såkornet for å sikre god avling.

Googler man skuebrød får man 4430 treff, men nesten ingen (så langt jeg orket å sjekke) handler om såkorn og god grøde. Skuebrød har helt klart fått en annen betydning. Det smaker ikke godt og er noe vi helst ikke vil ha. Dere får derfor oppskrift på speltbrød, verken vakkert eller magisk, men veldig godt.

KALDHEVET SPELTBRØD
Grunnoppskriften sier 50 g fersk gjær, 1 ss honning, 1 ss salt, 5 dl kaldt vann, ca 12 dl speltmel, en skvett rapsolje til bollen. Jeg bruker ofte 7.5 dl vann, slomser oppi mer mel og små havregryn, et par voksne never kanskje, eller enda bedre, en god porsjon gammel havregrøt. Deigen settes kaldt om natten. Den kommer til å bli minst dobbelt så stor. Om morgenen vrir du deigen til et brød, omtrent som en tykk og lykkelig kålmark, legger det på plate og etterhever en halvtimes tid mens du går i dusjen. Stek på 250 grader midt i ovnen, slå av varmen etter 20 minutter og la det kose seg på ettervarmen i 15 minutter til. Vel bekomme!

7. desember

Om jeg har truffet nissen? Klart det!
I mormors og morfars hus med den mørke gangen, den mørke trappen, den mørke kjelleren, de store, store stuene med mørke møbler, mørke kroker og høye svarte ovner med små vinduer i dørene sin hvor man så ild, og mormor som leste Grimm mens vi krøp sammen i sofaen i skrekkblandet fryd.

Og når mor sang, den gamle nissen satt så trist på låven julekveld, de glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv, og søsteren min gråt og det var så vidunderlig trist og sørgmodig. Man kjenner seg jo godt igjen, ikke sant - de glemmer meg nok, de spiser alt.

Og på fjellet, i fjøset til Kristine, kulyder og krasling i tussmørket. Eller når man måtte et ærend over gården, alene og sent på kveld - var det ikke noe der? En lyd? En skygge? En liten tass? Hu, fort inn! Nissen!

For nissen handler ikke om hva som er "sant" eller "riktig". Ikke om hva man ser. Nissen handler om hva man IKKE ser. Om hva som føles viktig.

Margrethe Munthe: "Nissens julekveld"
(Verdens sørgeligste julesang, melodi "I østen stiger solen opp")

Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld.
"De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Hvor ble hun gamle Guri av, hun var så snild og blid.
Hun alltid julegrøt meg ga, men nå er det forbi.

Jeg passet både fjøs og stall i mange mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skrall, det er visst best jeg går."

Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt igjennom ruten inn,
og mus og rotter danset vilt omkring i måneskinn.

De pep og spratt og var så glad at nissen måtte le,
han lo og tørket tåren a' - til slutt han danset med.

Om han fikk grøt i går? Hva tror du?

6. desember Nilsmess

Jeg liker ikke så godt han røde. St. Nicolaus efterfølger. Han kom nok inn i livet mitt litt for sent. Sto i gangen med rød frakk, rart skjegg og finbukser med press. Sa hoho er det noen snille barn her med samme stemme som naboens sønn og jeg var syv år og lot meg ikke lure.

Jeg sjekket med sønnene. De kan ikke huske julenissebesøk i barndomshjemmet enda det var nisser innom to år på rad. Men de husker veldig godt det året de selv var nisser, med røde strømpebukser, vattskjegg og pakker i sekken.

Julenissen sliter med magien og fantasien. Han tror ikke på seg selv. Ikke rart kanskje, med sin syntetisk skjeggvekst, sine hule ho ho og altfor pene tenner, sine samlebåndproduserte godteposer og gaver fra noen andre. En heller blek avskygning av sin stamfar biskopen. Uten indre liv.

Jeg liker bedre han vesle, husnissen, fjøsnissen, tunkallen, rudkallen, haugbonden, gardvorden - en slags fjern og gråkledt fetter av forfar i haug. Han viser seg nesten aldri, men du vet at han er der. Det er han som passer på folk og fe, på gård og grunn. Og steller istand faenskap hvis han blir sur. Om sikringer går, rør fryser, røyk slår ned, brød brenner seg, deig ikke hever, det er is på trappen og pus har knuter i pelsen - da er det han. Og alt som forsvinner og dukker opp på forunderlige steder - det er klart det er han, hvem skulle det ellers være?

Hos oss holder han til i kjelleren. Hver julaften bærer jeg grøt ned til ham. De andre ler. Det er ikke noe å bry seg om. Han skal få i dag også, siden det både er torsdag og Nilsmess. Med mye smør, ho ho!

5. desember

Da vi våknet i dag var verden hvit

BNP får vente

4. desember Barbrodøgret

Denne dagen er til minne om den hellige Barbara som ble stengt inne i et tårn av sin grumme fader fordi hun ikke ville oppgi sin tro. Hun led martyrdøden, er skytshelgen for blant annet tårn og festninger og verner mot lyn og ild, pest og feber.

Etter primstaven skal du på denne dag begynne å gjøre istand vinterklærne. De gamle skal stoppes og lappes og det skal strikkes og veves nytt til jul. Du må ikke sy med plagget på deg, for da syr du lykken fra deg og det er bedre med tjukk tråd enn bart lår.

Hehe, der klarte jeg jammen å lage en kobling. Dette blir moro!

3. desember

"ENEBÆRBUSKEN"
ADVENTSKALENDER UKE 49

Alternativ til sjokoladekalender, gavekalender og barne-TV. Ta ett vers og en aktivitet hver dag. Poenget er selvsagt å gjøre det riktig, ikke jukse med vaskemaskin, tørketrommel, langkost eller en skål med salmiakk under sofaen. Ta endelig med ungene! Moderne barn kan være ukjente med slike aktiviteter, mange vet ikke hva en rulle er.

"Så går vi rundt om en enebærbusk,
enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en mandags morgen.

Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy,
vasker vårt tøy, vasker vårt tøy.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy
tidlig en mandags morgen."

Og så går det slag i slag når vi skyller vårt tøy, henger opp vårt tøy, stryker vårt tøy, ruller vårt tøy og vasker vårt gulv. Mellom hver aktivitet går vi rundt om en enebærbusk i raskt tempo. Når du så har balt med dette hele uken, kommer endelig søndag når til kirke vi går, dette i moderar tempo, og du kan sitte i ro en stakket stund. Men så gjør vi så når vi hjemad vi går, i meget hurtig tempo, for det er fortsatt flust å henge fingrene i selv om uken er omme.

ENEBÆRBUSK: Juniperus communis. Brisk, bresk, brakje, bruse, sprakje. Vanlig å ta inn til jul i norske hjem lenge før juletrærne gjorde sitt inntog i de finere familier på 1800-tallet.

KARINE MOSEDOTTEN OM EINER: "Fin lita buske. Virksom imot sjukdommer og plager både utvortes og innvortes, god oppi drammen og holder trollpakk og mørkemakter unna om du henger en kvist over døra, helst ska'n ha bær på, bæra har lissom et kors oppå seg og det liker jo itte rollpakket, veit de."

(PS, om det er en trøst: Vi hadde lenge en stående vits i vår familie, når sant skal sies har vi den fortsatt, og det er egentlig ikke en vits en gang, men fra det virkelige liv. Barnet som kommer hjem fra skolen: "Hva er det som lukter så vondt?" Mor: "Det er grønnsåpe, gutten min, den rare lukten heter rent.")

2. desember 1. søndag

KARINE MOSEDOTTEN

OM DESEMBER:

"Før sa vi Sotmånten. Evig lang var'n og full ta mørke og redsel og skitt og styggedom.

Svarte var klea dine og svart var'u sjøl, full ta skurv og utøy og verst var'e nattestier oppi loppekassa.

Mørkt var'e og kaldt, for tæljlysa sku du spara tel høytia og peisvarmen for lukt opp tel kråka.

Men aller verst var sulten som gnog i tarmen på deg, for etter Klemetsmess sku'n knipe på maten for rekti å skjønne på jula.

Åsså detta at du gikk rundt og var redd hele tia for allslags trollpakk og dauinger og styggedom og fanteri som huserte i vinternatta.

Men når jula endelig kom, det var som å skue lukt inn i Himmerik!
Setta seg tel bords varm og såpeskurt med reine kleer
i reinskrapa stue med lys i hver en krok
og bordet stuvende fullt ta herligheter på kvit duk!

Ete tel du sprakk og drekke tel du tumla
og velte seg overende i sengehalm uta utøy!

Så var'e tre ukers julefred med henda i fanget
og du trengte itte væra redd,
for sola hadde snudd, det var korstegn over døra
og Frelseren var født!"

Og jeg tenker at vi kanskje har mistet noe viktig i all vår materielle overflod. Ikke så lett å få øye på himmerik når vi etter en lang og anstrengende førjulsfeiring stappfull av pepperkake og pølse og gløgg og julemusikk og kjøpefest endelig nærmer oss slutten på herlighetene...

1. desember

I gamle dager gikk 1. desember for å være en av årets aller farligste dager. Alt påbegynt arbeid måtte avsluttes og man måtte ikke gjøre feil, ellers kunne det gå riktig ille. For eksempel skal Sodoma og Gomorra ha gått under på en 1. desember og Lots hustru ble til en saltstøtte bare fordi hun ikke greide å styre nysgjerrigheten sin - mer skal det ikke til.

Så kanskje det beste på en sånn dag er å sitte helt stille med hendene i fanget. Eller bli i senga.

Mitt alter ego Karine Mosedotten skal åpne julegate. Det er den 13. julegaten vi er med på, det er 1. desember og det er drittvær. Det får gå som best det kan.