Om helsa holder

I dag skal vi ut med doktorveska vår.
Vi skal kåsere om folkehelsa gjennom 400 år, en forestilling vi lagde til jubileet i 2003 og fortsatt spiller nå og da - og alltid med samme forundring og forskrekkelse
og forferdelse over hvor ille det var før i tia.

"I 1603" sier Hanna i Haugen. " Da var det jo at hans Majestet salig kong Christian Kvart, i sin store faderlige omsorg for sine undersåtters ve og vel, fikk ansatt den første offentlige doktoren i Norge, Villadius Adamius Nielsen udi Bergen by."

"Nei men det var da itte faderlig omsorg, kan du vel skjønne!" sier Karine Mosedotten. "Det var da for atte denna fæle pestilensen itte sku ta livet ta alle skattebetalera hasses."

Og så er vi i gang, med pest og småpocker, kolera og tæring, med demonstrasjon av inokulering, hjemmesydde kopper og blodigler, fødsels- akrobatikk, en reivonge og et lite råd for kjærligheta.


Og her sitter jeg og tuller på bloggen istedenfor å pugge manus.
Til arbeid! Straks!


Pestlegen er et stikk fra 1656, Dr. Schnabel Rom, slik han var påkledd ved sykebesøk, for å unngå smitte, selvfølgelig, med lang tykk frakk, hatt og hansker, maske med et nebb fyllt med velduftende urter og en pinne visstnok til å ta pulsen med. Og så er det vi "Søstrene på Verket".