notat sommertid

sommertid kom brått på ikke lenge siden sist tid kom brått på hvor har tid blitt av uten å etterlate seg knagger å henge husk på tid kryper umerkelig uten spor hår blir gradvis grått negler brekker vokser ut mage virker/ikke små ting usynlige trivielle ting drar meg med seg dag etter ubrukt dag levd ulevd liv umerkelig uvegerlig mot hva mot slutt og jeg tenker at er dette virkelig alt

bilde: salvador dali 1954: soft watch at moment of explosion

Lørdagsgodis 6

To godiser denne lørdagen som er regnvåt og grå:
en dame født i Væren og en reprise for Mars.
Skru opp lyden, klikk på rødt og vent på april.
God lørdag alle!

Dame: HER Reprise: HER

Sist i mars

Er det kanskje en kalender jeg blogger?
En dagbok med notater fra vilkårlig sviming i tid og rom etter infallsmetoden?
Er det muligens en fellesnevner?
Noe med sammenhenger og perspektiver, med å løfte blikket ørlite bort fra min egen navlelo en stakket stund og føle seg som medlem av menneskeheten i evigheten? Eller?

Forøverig nærmer vi oss slutten av Mars. Han kommer til å herje med oss en stund til, som hersker i Aries, stjernetegnet Væren i dyrekretsen, helt frem til 20. april. Men han får finne seg i å dele plassen og oppmerksomheten med andre. For straks kommer April. Her er Mars, Aries og Scorpio laget av tyskeren Hans Sevald Beham (1500-1550).

Nattsvart

Man finner de utroligste ting på nettet. Dette for eksempel er fra APOD, Astronomy Picture of the Day, en astronomisk kalender som gir oss et nytt bilde fra rommet hver eneste dag pluss en forklaring på hva vi ser. En fantastisk presang! Dette bildet er gårsdagens. Her finner du dagens. Er det ikke vakkert der ute?

Og til dere som enda ikke har skjønt det eller ikke gidder (jeg vet det nok): trykk på de røde ordene! Det er der alt det fine og morsomme og rare og spennende fins!

Vårblå

Har tenkt på dette lenge. Husker mor sang det da vi var små, med vidunderlige hemmeligheter gjemt i uforståelige ord - øykjen, røykjen, lasset lesst, bjølla singla, massing-dingle. For akkurat sånn er det i dag - vårblå himil, gufsande friskt og godt og mildt og drivkvitt og reint og blått. Å linge-lan - det får bli nå: Olav Aukrusts dikt fra samlingen Hamar i hellom 1926. Mobilbildet er ikke strålende, men dagen er!













Vårblå himil i mars
I stekkja, nedsnøa fjellskog gøymde,
var kjervi utrivne, lasset lesst.
Eg låg på lauvlasset, dorma, drøymde,
og morgonstjerna stod bleik i vest.
Og hesten lunka, og bjølla singla,
det song so vakkert i massing-dingla:
A linge-ling, linge-linge-lan -
tobak og pipe, so går det an!

Eg låg på ryggen og såg på røyken
vart blåe risar og rare dyr.
Og heid og himil og eg og øyken
og alt ikring oss vart eventyr.
Kva er so gufsande friskt og godt som -
og mildt og drivkvitt og reint og blått som
- å linge-ling, linge-linge-lei -
ein vårblå himil og mars på heid!

Det skein og blenkte so hål ein blåne,
der slede-meian' på vegen rann.
Og uthengd var det so blank ein måne,
og alt var vakkert og vel i stand.
Det var so inderleg mjukt og mildt, at
det rann so lett, og det var so stilt, at
- å linge-ling, linge-linge-lo -
all skog og vigge som fjetra stod.

Og grønt var lasset, og kvit var skogen,
og raud var himil'n i aust å sjå.
Og mi var stundi, og vårleg hugen,
og vakker ho som eg tenkte på ...
Ho Guri Jukule, vakker-gjenta,
kven var det, tru, som ho gjekk og venta?
Ja linge-ling, linge-linge-lan -
de'm ein fynge ho, ljote alt gå an!

Årstid

Jeg har en fantastisk akupunktør, en trollmann som kan utføre mirakler med håndkraft og på avstand. Det er fryktelig eksotisk å ligge der på benk med bare et forheng mellom seg og de syv andre i samme rom, man føler seg som en liten kineser. I dag satte han årstidsnåler i føttene for leverens meridian for å forberede kroppen på vår, pluss to i barten for bihulene mine.

Mens jeg lå der tenkte jeg på Paracelsus, han med signaturlæren: dette at Vårherre i tidenes morgen satte plantene på jord og ga dem i oppgave å helbrede menneskene. Han utstyrte dem med kjennetegn, en signatur, slik at vi skulle skjønne hva de kunne være godt for, etter prinsippet "likt helbreder likt".
Paracelsus malt Quentin Matsys.

Blåveisen for eksempel med sine leverformede blader trodde man skulle hjelpe mot leverplager, derav det latinske navnet Hepaticus nobilis - "edel leverurt" - selv om den altså ikke virker særlig godt. Blåveisen er herfra. Så tenkte jeg litt på våren og de stakkars blåveisene jeg fant i påsken som som nå står og hutrer under snøen. Og om det kan være noen sammenheng mellom tradisjonell kinesisk medisin, europeisk alkymi, lever og blåveis?

Påskeharen

I påsken er det haren som leverer eggene. Lille Lepus var egentlig fugl men ble omskapt til hare av Ostara for å kunne flykte fra jegeren Orion. Lille Lepus trivdes godt som hare, men om våren sørget han sånn fordi han ikke lenger kunne legge egg at Ostare ga ham lov til å legge egg en gang i året. Det er han som er påskeharen når han ikke er stjernebilde.

En lengre utgave av historien om Lepus og påskeeggene og hvordan han ble satt på himmelen finner du her.

Bildet er laget av John Bevis, britisk astronom 1693-1771, fra Uranographia Britannica Atlas Celeste.

Om egg

Verdens vakreste påskeegg, Faberge´s "Hønseegg" fra 1885, laget som påskegave fra tsar Alexander III til hustruen tsarina Maria Feodorova. Eggeskallet er hvit emalje, plommen inni av gull, i plommen en liten gullhøne med rubinøyne med en bitteliten keiserlig krone av diamanter i magen. Fin presang! Flere her.


Egget er et eldgammelt symbol for fruktbarhet, brukt i riter rundt vårjevndøyn i tusenvis av år. Man skjønner hvorfor - egget som kjernen til alt liv, plommen som en liten sol. Kyllingen herfra.

Og man skjønner at egg og fruktbarhet og påske og død og oppstandelse og gjenfødelse og vinter som dør for vår er knyttet sammen og er sider av samme sak. Og har ikke Jesus atskillige både eldre og yngre brødre og søstre som har foretatt samme reisen frem og tilbake til underverdnen - Osiris, Adonis, Tammuz, Orpheus, Dionysos, Bacchus, Persephone, Prosperina, Isthar, Inanna, Odin, Balder?

Egget og slangen er et Orphisk egg.

Lørdagsgodis påskeaften

Påskeaften slutter den stille og alvorlige påskeuken.
Fasten er over, det er tid for kjøtt, for lam.
Godis her.

Langfredag

"Det finnes mange eksempler på at Norden er frostens og kuldens rike", sier Olaus Magnus. Her hilses solen velkommen. Om det er langfredag vites ikke. Men hvis solen skinner så lenge på denne dag at du kan sale en hest, da blir det et godt år, ihvertfall i sju uker.

Hos meg er det snø. Det lover ikke godt. De stakkars blåveisene og gåsungene som koste seg i vårsol i går hutrer og lider. Men det passer bra. Langfredag skal man etter tradisjonen lide: Man bør pålegge seg selv tungt og uoverkommelig arbeid, spise saltmat og drikke lite for å plages av tørste, gå med sand i skoene, piske seg med kvister og krype til korset, for på den måten å ta del i Jesu lidelser. Å krype til korset gjorde man i middelalderen: da ble korset tatt ned fra alteret og lagt midt i kirken og så krøp de troende på sine knær til korset for å kysse det.

Langfredag er dagen Jesus ble korsfestet, slik står det i Matteus 27. Og jeg, som slett ikke er troende, synes likevel at dette skal være en lang og litt alvorlig dag hvor verden skal være stengt og stille. Men oppdaget til min forskrekkelse at handelsstanden - et hagesenter nær meg - nå også har inntatt langfredag. Nærliggende igrunnen å tenke på dette maleriet av Kristus som bærer korset sitt, malt av Hieronimus Bosch.

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag må du sette sopelimen utenfor døra i tilfelle en heks skulle komme forbi og trenge kjøredoning, slik at hun tar sopelimen og ikke hesten din. For i denne natt rider hekser gjennom lufta på vei til Bloksberg og andre heksefjell.

Og du bør unngå skjærer. De ble skapt på skjærtorsdag av den onde sjøl.

Heksene til venstre er laget av Ulrich Molitor i Køln i 1489.

Navnet Skjærtorsdag kommer av gammelnorsk "skira" - å rense, vaske ren. Det var nå man badet etter å ha gått i "sekk og aske" i 40 dager, siden starten på fasten, for å rense kropp og sjel foran påskehøytiden. Skjærtorsdag var også dagen Jesus vasket disiplenes føtter før påskemåltidet.

Det var skikk å spise noe grønt, helst ni forskjellige slag, som beskyttelse mot sykdommer påført av onde makter, som hekseskudd. Noen steder stjal ungguttene stakker fra kvinnfolka og hengte dem i trær eller på hustak, jo høyere og tettere stakkene hang desto bedre ville avlingen bli. I Hallingdal kaltes kvelden for Dåsakvelden, dås er det samme som skjørt eller stakk.

Og du måtte ikke bruke øks og kniv, spinne eller noe slikt som kunne minne om Jesu lidelser, om korset hans som ble hugget og repet som ble spunnet denne dagen.

Skjærtorsdag ble Nattverden innstiftet. Da spiste Jesus og disiplene påskemåltidet til minne om utreisen fra Egypt. Navnet påske knyttes til den 10. landeplagen da dødsengelen gikk forbi de husene hvor det var strøket blod på dørstolpene. Pesach, pascha, passover, påske betyr forbigang. Bildet av den 7. landeplagen er fra Golden Haggadah.

Men enda lenger tilbake tilba folk de gamle gudinnene for fruktbarhet som også har gitt påsken navn - Eastre, Ostara, Eostre, Oestre, Ishtar, Astarte - easter. Ishtar til venstre, den Babylonske skjøgen, den store moderen med de frodige brystene, gudinne for kjærlighet, seksualitet, fruktbarhet.

Er det rart at de var redde for hekser på skjærtorsdag?

Tyrs dag i Einmanadur

Så er vi inne i Einmanadur, enmåneden, guttenes måned, vinterens sjette og siste etter den gamle norrøne kalenderen.

Og det er Tyr sin dag.

Ty var den modigste av de gamle gudene. Han var den eneste som våget sloss mot Garm og legge hånden sin i gapet på Fenrisulven.

Noen sier han var Odins sønn, andre sier han var sønn av jotnen Hymir. Gud for krig og nærkamp, lik sin romerske storebror Mars som også har fått tirsdagen - dies Martis - oppkalt etter seg.

Bildet er krigeren Ty med begge armer i behold, altså før det skjebnesvangre møtet med Fenrisulven og er fra et 18-hundretalls islandsk manuskript. Må komme tilbake til den historien en gang.

Vakre Mars

Ufattelig vakker er han.
Men er det mer?

Far til Mars

Faren til Mars var Jupiter, selv om Mars ble unnfanget ved hjelp av en blomst. Jupiter var nok ingen enkel far: Gudenes konge, hersker over himmelen, jorden og Romerriket, over vind og regn, lyn og torden, overflod og skaperkraft.

Det var nok ikke så enkelt hjemme heller, for Jupiter var notorisk utro og hans kone og søster Juno var fryktelig sjalu, lik Zevs og Hera i gresk mytologi. Juno og søsknene, Mars sin tante Ceres og onklene Neptun og Pluto hadde vært spist av Mars sin bestefar Saturn, men ble spydd opp igjen takket være lillebror Jupiter. Bestefar ble fordrevet til Italia og hersket der under gullalderen.

Men slik er det jo med alt - gammelt må dø for nytt, vinter vike for vår, gamle guder blir byttet ut med nye, fedre må gi plass til sine sønner. Jeg forundres stadig over innsikten i disse gamle mytene.

Jupiter er enorm. Men det er mest gass. Oppblåst er han, med bare en liten kjerne. Han holder seg med 63 måner, mange av dem er koner, elskere og elskerinner. De fire første ble oppdaget av Galilei og Mayr i 1610. Fra venstre:


Den vakre elveprinsessen Io som ble forført av Jupiter/Zevs i skyforkledning og senere omskapt til en ku. Den fønikiske prinsesse Europa, den eldgamle måneprinsessen med det brede ansiktet, som ble bortført av Jupiter/Zevs forkledt som en hvit okse. Den vakreste på jord, prins Ganymedes fra Troja som ble røvet av Jupiter/Zevs i ørneham og ble elskeren og munnskjenken hans. Og til sist nymfen Callisto, den strålende, som ble forført av Jupiter/Zeva forkledt som Artemis og satt på himmelhvelvingen som bjørn. Gresk og romersk i salig røre. Men vakre kjærester!

Bildene: øverst Jupiter med et dekapitert menneskehode
og sine astroligiske "barn" stjernebildene Skytten og Fiskene og zoodiakmannen til venstre er fra en medisinsk astrologisk kalender fra 1487. Jupiters vakre elskere er herfra.

Palmesøndag

Ignorant og utmeldt som jeg er må jeg hvert år repetere hva det var som egentlig skjedde i påsken. Og da fant jeg jammen hele Bibelen på nettet i sørgelig fornyet språkdrakt men likevel. Her kommer Palmesøndag. Bildet er fra Jesu inntog i Jerusalem, en mosaikk av Mesteren fra Capella Palatina i Palermo 1150.

Markus 11: "Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit! 3 Og om noen spør: 'Hvorfor gjør dere dette?' skal dere svare: 'Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.'» 4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. 5 Noen av dem som sto der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» 6 De svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de gå. 7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. 8 Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. 9 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
« Hosianna!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer!
Hosianna i det høyeste!»
11 Han dro inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen.

Mer her og her og her. Og Bibelen her.

Lørdagsgodis 5

Her!

Mor til Mars

Juno gjorde seg svanger med Mars med en magisk blomst som hevn fordi hennes ektemake og bror Jupiter hadde født Minerva ut pannen. Gudenes dronning var en mektig og lunefull dame som blant annet styrte med barnefødsler, oppdragelse og ekteskapelige affærer. Hun var bråsint og sjalu, sikkert plaget av PMS og sin utro ektemann og brukte mye tid og energi på å pønske ut hevn for gemalens sidesprang.

For Jupiter var en skikkelig rundbrenner. Det var ikke få blant guder, nymfer, titaner og damer av menneskeslekt han forførte og satte barn på . Han hadde sine knep: For eksempel forførte han Io forkledt som en sky. Det var noen stygge historier. Blant annet med den underskjønne nymfen Callisto, Jupiters elskerinne og mor til Arcas. Som hevn skapte Juno henne om til en tung, hårete, klømete, klumpete stygg skapning - en binne.


Arcas ble en staut og dyktig jeger. Om det var Juno som ledet ham til Callistos hi eller om det var tilfeldig, vet jeg ikke. Ihvertfall er sikkert er at da Callisto så sin sønn, løp hun ham strålende i møte for å omfavne ham.

Men Arcas kjente ikke igjen sin mor i bjørneham og løftet spydet sitt for å drepe henne, og hun hadde jo ikke språk til å stoppe ham. Møtet mellom mor og sønn - bjørnen og jegeren - så ut til å ende i en blodig tragedie.

Men da er det at Jupiter bryter inn som en ekte deus ex machina og skaper Arcas om til en bjørnunge. Så triver han begge bamser i halene og slenger dem opp på himmelhvelvingen hvor de blir værende til evig tid som Ursa Major og Minor, Store og Lille Bjørn.

Derfor bildene, laget av den britiske kartografen Sidney Hall (1788-1831). Hele dette lange innlegget er bare et påskudd til å bruke dem. Og ja: Romerne stjal historien fra grekerne, store bjørn er nesten samme som Karlsvogna og blomstertemaet fins i norske folkeeventyr.


Ps: Man kan undres over de uvanlig lange bjørnehalene. Forklaringen skal være at tyngden av bamsekroppene strakk halene da Jupiter kastet dem - han slengte dem vel rundt som en sleggekaster for å få dem langt nok avgårde.

Enda mer om mars

Det er litt forvirrende
med alle disse kalenderne
den romerske,
den julianske,
den gregorianske,
den gamle norrøne,
astrologien,
primstaven
og alle de andre.

For på sett og vis er vi enda i Februar eller Gjømåneden, selv om vi absolutt er i Mars. Men det er vel ikke så farlig, jeg tar det nå, man har jo ingen nytte av værtegn for mars når det er april.

Når han sleiker seg inn, biter han seg ut sa folk i gamle dager.
I Beiarn sa de han mass er morrakvass,
i Salten mars morrakvass, dagmild og kveldsstill
og i Mandal at mars er morrasjuk, har skyet vær om morgenen.
I Elverum sa man at godvær i mars venter stor etterpåvinter.
I Salten sa man at godvær i mars varsler god august.
Og i Kvitseid sa man at piper vinden i mars, blir sommeren kald.

Ikke godt å vite hva vi har i vente, for her har det vært usedvanlig mye av allslags, det har både sleika og bitt og vært regn og snø og sol og tø og vind og blest og tåke og til og med tordenvær. Det er noen som herjer med hammeren sin. Eller er det kanskje den globale oppvarmingen? Ihvertfall er ingenting som det var.

Bildet er en gammel illustrasjon av Mars og Værens stjernetegn i zoodiaken. Vi er ikke i Væren før om noen dager, men det er vel ikke så farlig det heller.

Lørdagsgodis 4

En lysegrønn og vårvakker hyldest til fruktbarheten, på sitt vis.
Jeg innrømmer gjerne at jeg fortsatt ler lykkelig og danser til

denne.

(Hun i gult ligner vel kanskje litt på meg? Nei, ikke hun på scenen eller hun med det lange håret. Hun på slutten.)
God helg, alle!

Mer om Mars

Mer om Mars her.

Bildet er en freske fra 1. århundre fra Lucretius Fonton's hus i Pompeii hvor vi ser Mars og Venus som smis i Hymens lenker. Mars er han med fjær i hatten. Den lille herren i midten er trolig Hymen, ekteskapsguden Hymenaios/Hymenaius som fins både i gresk og romersk mytologi.

"Å smis i Hymens lenker" er et kjent uttrykk for å gifte seg. Bare at mange kaller det "hymnens lenker". På tide med en liten oppklaring: Filolog i klassiske språk ved universitetet i Bergen, Martine Skoie, forklarer at Hymen er bryllupsguden i gresk mytologi. Han er en personifisering av jomfruhinnen, hymen. Men på gamle vaser er det ikke lenker Hymen bærer, men en fakkel. Dersom Hymen holdt fakkelen opp, var han fornøyd med bryllupet, hvis han holdt den nedover var det muligens noe galt med seremonien."

Så vet vi det også. (Men jeg har litt problemer med å tenke på jomfruhinnen som en liten mann.)

Mars

Endelig!

Årets første måned etter den gamle romerske kalenderen. Fortsatt er det kaldt om natten, men solen varmer og jeg har lykkelig overlevd enda en vinter.

Mars var opprinnelig gud for vår, vekst, fruktbarhet, kveg og jord - men også død og krig, legionærer og andre. Følgesvennene hans het Fuga og Timor, Flukt og Frykt.


Planeten Mars har også to små følgesvenner, satelittene Phobos og Deimos, Frykt og Skrekk.

Mars hadde to hellige dyr, hakkespetten og ulven, og det var en ulvinne og en hakkespett som diet og foret sønnene hans, Romulus og Remus, de første romere, i en grotte på Palatinerhøyden hvor man tror Lupercaliene ble feiret. Lupus betyr selvfølgelig ulv. Og alle romere er med andre ord sønner og døtre av guden Mars. Hm... Bildet er herfra.

Lørdagsgodis 3

Lørdagsgodis til trengende her.

Hvis du roter litt rundt her finner du alt, tekst og hvem og note og arr og annen moro. Trykk for eksempel på 'click to launch radio' eller klikk brun prikk nest borterst øverst til høyre. Godisen er lagd på paint, veldig moro det også, og så enkelt at selv mor kan klare det. God lørdag!