Selma denne gang

Ny bok!
"Selma og dagen som ble grå".
Billedbok om Selma
og Glad og Trist
og Redd og Sint
og om Pappa som blir syk
og om 100 hunder.
Victoria har skrevet
teksten og jeg har tegnet.
Ganske stolt nå, altså.

Lørdagsgodis 23 Mer elg

Olaus Magnus, den svenske biskopen som på 1500-tallet nedskrev de nordiske folkenes historie, forteller at elgen har en pose med vann hengende under haken. Når elgen jages i vill flukt gjennom skogen med menn og hunder i hælene, varmes dette vannet opp nesten til kokepunktet. Og når han så ikke orker å springe mer, stopper han opp og spruter skoldhett vann utover forfølgerne slik at de kan komme til å bli fryktelig forbrente.

Så er du advart, unge mann! Legg merke til posen.

Tresnitt fra Olaus Magnus "Historia de gentibus septentrionalibus" Roma 1555, tre samer og en hund på jakt etter rein.

Jeg elger

I dag starter elgjakta. Skogene kryr av herrer hund med hund og børse i et urgammelt stammerituale med røtter i steinalderen.

Men jeg elger* meg trøstig ut i grønnsværet likevel, jeg, for høsten er fortsatt mild og gylden.

Elgen er vegetarianer, han beiter på rundt 1000 ulike plantearter i tillegg til løv, bark, kvister og røtter tilsvarende 8 favner ved pr år. Skogens konge, alces alces som er gresk for overlegen, har ingen andre naturlige fiender enn frua fra i går. Og altså herrene med hund som må holde bestanden i sjakk.

I gamle dager trodde folk at elgen sov stående lent inntil stammen på et spesielt tre. Årsaken var de fryktelig lange beina - hadde han først lagt seg ned, var han ikke i stand til å komme seg opp igjen, samme hvordan han bar seg ad. Beste måten da, å fange elg på, var å lete opp et slikt sovetre, hugge det nesten over uten at elgen merket noe og vente på kvelden. Når så elgen kom for å sove og lente seg tungt og søvnig mot trestammen, så tumlet både han og treet over ende og ble liggende, klare til å tas.

Elgen på bildet er fra Encyclopédi ou dictionnaire raisonnés sciences, des arts et des métiers, medio 1700.

*Å elge, -te; -ing ( folk., oftest utt. [ælje] ) 1 bevege seg (i terrenget) som en elg, med lange klyvende skritt 2 ( refl.) oppføre seg utfordrende; stikke seg frem. Sier riksmålsordboken. Altså ikke å egle seg innpå eller å spy som de sier på Toten.

Å gå i hi

Jeg tenker ofte på det om høsten. Å gå i hi.

Hadde vært noe: Spise seg riktig lubben og lekker på sukkerholdig og fettdannende kost uten snev av dårlig samvittighet. Grave seg ned i en forlatt maurtue eller rulle seg sammen under et granskjørt. Sove et halvt års tid uten å tenke på fyringsutgifter, snømåking og ny sofa. Våkne lett fortumlet men uthvilt og slank med solen kilende i ryggskinnet og bikinisesongen nær. Oppdage at du hadde født og ammet opptil flere unger mens du lå der og purket og prompet i vinterhiet ditt. Hadde vært noe, det!

Nå er fru Bjørn lagd atskillig smartere enn meg for et sånt liv. For eksempel kan hun sette ned kroppstemperatur og hjerterytme, hun kan forsinke svangerskapet og resirkulere tisset sitt og taper nesten ikke noe muskelmasse, bare 20-25 %. Mens jeg ville tapt 80-90 % på et halvår i hi og blitt alvorlig benskjør.

Lurer på hva hun drømmer om hele vinteren, fru Bjørn. Mest om mat. Eller om ingenting. Hun går jo glipp av mye. Julen for eksempel. Kanskje ikke noe å trakte etter likevel.

Bamsen på bildet er en Ursus arctos fra "La Ménagerie du Muséum National d'Histoire Naturelle" Paris tidlig 1800-tall.

Høstjevndøgn

Nå er natten og dagen akkurat like lang over hele verden. I dag begynner den egentlige høsten, syns jeg, den som er kald og fuktig og blygrå og uvennlig og som har vinter og mørketid i hælene.

Kornet er slått. Hundene løper lykkelig over jordene, de ruller seg i halmen og lukter rug og havre i pelsen. Grøden er i hus. Det skal lauves til dyrefor. Og bamsen skal samle gress og mose til vinterhiet. I mitt hjørne av verden er dagene så vidunderlig gyldne og milde og klare som bare høst kan være. Og sånn som været var på Mattias lauvriver, sånn skal det fortsette fire uker fremover. Det lover godt.

Tegningen er Th. Kittelsen sin og heter "En uheldig bjørnejakt".

Lørdagsgodis 22

Hvis du skal spise en elefant, sier niesene mine, da er det lurest å begynne med et øre. Var det riktig, jenter?

Jeg har nok en tendens til å ville spise hele elefanten med slekt, venner samt alt annet som måtte dukke opp - og det tar jo så uhorvelig lang tid. Men jeg blogger litt likevel, jeg, skal bare prøve å moderere meg bittelittegranne når det gjelder linker og surfing på nettet og sånn.

Derfor bare en enkel liten litt forsinket lørdagsgodis. Ikke alle de morsomme tingene jeg lette opp. Ikke Ganesha, ikke historien om elefanten og de blinde mennene i fem forskjellige utgaver, ikke all verdens morsomme elefantraser. Ikke engang Babar. Ikke noe om den elefanten som overvintret i Brixen på vei til Wien i 1550. Et utmerket hotell, forøverig. Og ikke noe om elefanten på bildet som Henry III fikk i gave av Louis IX i 1255. Nei! Fra nå - moderasjon! God helg!

Lørdagsgodis 21

Serverer godisen i dag, jeg,
for i morgen er jeg opptatt med å more barn i kommunens kulturhus.

Godisen er et vidunderlig klipp
for klovner og skuespillere, sangen "Make 'Em laugh" med fantastiske Donald O'Connor
fra "Singin in the rain".

Og så tror jeg visst at jeg må slutte å blogge, ihvertfall ta en pause, for det tar så altfor mye av den tiden som absolutt burde vært brukt til noe annet og mye mer fornuftig.

Men moro var det!
Og god helg!