Styrke og vett

Åtte mot en - det er bare SÅ feigt!
Men det viser jo tydelig at bamsen har ti manns styrke, minst.
Det med tolv manns vett er kanskje mer tvilsomt.
Særlig med tanke på alle de gangene han har blitt lurt trill rundt.
Spesielt den gangen med halen.

Bildet er fra et flamsk 1500-talls billedteppe.

Gamalt or Setesdal

"Eg gjekk meg ut'n ottemorgo
sill' vega dei bjønno grå
men riven i blo so beini skjein
me nauo eg heimte kom.
Men eg va kji hell'e i hondo mjuk
eg heva mitt såre mein
eg trædd' onom på mitt lansespjut
som tunga på steikjetein.
Eg enno kjenner 'ass famnetak
kjenner 'ass skarpe klo
me slogest å kvilti ti nona-ti
då eg o' på ryggje vog."

I gamle dager var det ikke uvanlig å ha med seg en fremmelig kone til skogs for å sikre jaktlykken. Er det noe som egser opp bamsen, så er det et havende kvinnfolk. Da kommer han brasende gjennom krattskauen for å rive fosteret ut av mors liv og ale det opp som sitt eget, særlig om det er et guttebarn. Og for jegeren var det bare å ligge klar i buskaset med stusserten sin og vente.

Bjørnejakt var forøvrig ingen spøk. En bamse med ti manns styrke og tolv manns vett er ikke noen smågutt å brytes med. Og om jegeren var så uheldig å bli drept i kampens hete, så måtte han ikke regne med å få graven sin innenfor kirkegårdsmuren. For en som dro på bjørnejakt var å ligne med en selvmorder og slike fikk ikke komme i vigsla jord.

Og for ordens skyld: en stussert er en kort bjørnerifle, verset er fra Setesdal og tresnittet er en kar med "Norwegian Costume" fra "The Second Book of History, Including The Modern History of Europe, Africa, and Asia" England, 1836.

Bamseklassiker

Bamseklassiker: eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, her i Arthur Rackham's strek fra Flora Annie Steel's "English Fairy Tales" fra 1918 - akkurat der hvor den bittelille bjørnungen spør med den bittelille stemmen sin hvem som har spist opp all grøten hans.

Den første kjente trykte utgaven skal visstnok være fra Robert Southey's "The Doctor" fra 1837 og den handler slett ikke om noen lyslokket og uskyldige småpike, men om en nokså fæl og nysgjerrig gammel kjerring, hehe...

Sånn kan det gå. Og før og innimellom og etter er det mange andre versjoner, for eksempel denne fra 1958, med ordentlige bjørner og en ustyrtelig søt liten femtitalls-Gullhår.

Og sånn skal det være, eventyr skal forandre seg i tid og rom, vi må ha frimodighet nok til ta dem tilbake og gjøre dem til våre egne,
selv om de er kommet i bok.

Lørdagsgodis 23 Mer elg

Olaus Magnus, den svenske biskopen som på 1500-tallet nedskrev de nordiske folkenes historie, forteller at elgen har en pose med vann hengende under haken. Når elgen jages i vill flukt gjennom skogen med menn og hunder i hælene, varmes dette vannet opp nesten til kokepunktet. Og når han så ikke orker å springe mer, stopper han opp og spruter skoldhett vann utover forfølgerne slik at de kan komme til å bli fryktelig forbrente.

Så er du advart, unge mann! Legg merke til posen.

Tresnitt fra Olaus Magnus "Historia de gentibus septentrionalibus" Roma 1555, tre samer og en hund på jakt etter rein.