Jeg tenker ofte på det om høsten. Å gå i hi.Hadde vært noe: Spise seg riktig lubben og lekker på sukkerholdig og fettdannende kost uten snev av dårlig samvittighet. Grave seg ned i en forlatt maurtue eller rulle seg sammen under et granskjørt. Sove et halvt års tid uten å tenke på fyringsutgifter, snømåking og ny sofa. Våkne lett fortumlet men uthvilt og slank med solen kilende i ryggskinnet og bikinisesongen nær. Oppdage at du hadde født og ammet opptil flere unger mens du lå der og purket og prompet i vinterhiet ditt. Hadde vært noe, det!
Nå er fru Bjørn lagd atskillig smartere enn meg for et sånt liv. For eksempel kan hun sette ned kroppstemperatur og hjerterytme, hun kan forsinke svangerskapet og resirkulere tisset sitt og taper nesten ikke noe muskelmasse, bare 20-25 %. Mens jeg ville tapt 80-90 % på et halvår i hi og blitt alvorlig benskjør.
Lurer på hva hun drømmer om hele vinteren, fru Bjørn. Mest om mat. Eller om ingenting. Hun går jo glipp av mye. Julen for eksempel. Kanskje ikke noe å trakte etter likevel.
Bamsen på bildet er en Ursus arctos fra "La Ménagerie du Muséum National d'Histoire Naturelle" Paris tidlig 1800-tall.
3 kommentarer:
spaendene alt dette her! husker du historien fra 'kvinder som löber med ulve' om björnen (og noget med at beherske vrede)?
Nei, den husker jeg ikke. Skal sjekke, takk for påminnelsen! :-)
ja se paa den, den er ganske kort....
Legg inn en kommentar