Lørdagsgodis 30 kråke med slekt og venner

I Lofoten, andre steder i landet også, skal kråka ha spådd uvær og uløkker. Stemmer det?

Skyldes det slektskapet med Odins to ravner Hugin og Munin?

St. Isidor er ikke enig, men han var jo en kirkens mann.


"The crow is an old bird. Seers say that it increases anxiety by the indications it gives, reveals ambushes, predicts rain, and foretells the future. But it is a great wickedness to believe that God gives his counsel to crows."

Siden det er lørdag: 2 versjoner av Kråkevisa, en fra Norge og en fra Sverige. Siste godis før jul. Det er etter Klemestmess, nå starter sotmåneden. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg skal blogge julekalender i år også.

Bildet er fra et 1800-talls manuskript oppbevart på Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi.

Ekstrabonus på grensen av relevant, hehe: Clapton & Crow spiller Hendrix.

Og reven han sang

Og reven han sang: "Tralalalalala,
livet er herlig og osten er rund.
Syng for meg, kråke!" Men kråka hu sa:
"Ingen kan synge med mat i munn!"

Han er nok smartere, reven enn kråka. Ihvertfall om man skal tro Pøysen. Her gjengitt etter teflonhukommelsen, med forbehold om feil. For osten datt jo ned, ikke sant, da kråka sang. Og moralen er: ikke stol på smiger deg, ikke hør på folk som sleiker deg opp etter ryggen! Eller med Caxton's ord, fra 1484:

"And this fable techeth vs / how men ought not to be glad ne take reioysshynge in the wordes of caytyf folke / ne also to leue flatery ne vaynglory"

Prøysen fikk nok historien fra Æsop som sikkert har fått den fra noen andre. Jeg trodde et øyeblikk det var Asbjørnsen og Moe, tenkte på dette. Bildet er fra Steinhovel fra 1521.

Vår venn kråka

Via Pï fikk jeg dette om vår venn corvus cornix og hans helt uvanlig skarpe intelligens til fugl å være. Morsom forskning! Takk!

Allerede Caius Plinius Secundus beskriver det samme i Naturalis historia, bok 10:14 rundt år år 77:

"If a nut is too hard for a crow to crack with its beak, it will carry the nut into the air and drop it on rocks or roofs until it breaks. The croaking sound of a crow is thought to be unlucky, particularly during its breeding season. Unlike other birds, crows continue to feed their young even after they can fly."



Plinius er fra Medieval Bestiary hvor det fins mer moro om herr Kråke.

Den øverste tegningen er fra Atlas till naturriket efter goda källor sammanställd af C. R. Sundström, läroverksadjunkt, 44 taflor med 644 afbildningar och register Stockholm 1878 (puh), fra det utmerkede Project Runeberg.






Bildet over er fra Il Bestiaroi Barocco Il Libro di Piume eller Fjærboken, laget av overgartneren i Milano Dionisio Minaggio
i 1618. En helt utrolig bok med bilder av 112 fugler og 44 mennesker laget nesten bare av fjær!

Men jeg spør meg: Er herr Kråke smartere enn herr Rev? Fortsettelse må nødvendigvis følge.

Siste om maur, ihvertfall på en stund

Fra den lille damen fikk jeg tilsendt denne tegningen med følgende interessante opplysninger om herr Ørkenmauren, cataglyphis:

"Måtte jo bare finne den berømte maurstien til deg. Blå er "utgående" og gul er "hjem igjen". Legg merke til vinkelen på kroppen og de lange bena. Det er for å unngå overoppheting. Ørkenmaur vandrer på måfå, på kryss og tvers, mange meter bort fra hjemmet sitt for å finne mat. Men når de skal hjem tar de alltid korteste vei. Med kompassceller i øyet og skritteller i hodet har de full kontroll på retning og distanse nemlig. Bedre enn mange pattedyr."

Og jammen fant jeg ikke cataglyphis på You Tube også, der han tasser omkring i ørkensanden i den brennende middagsheten. Og noe annet morsomt om maur, nedskrevet av Isidor av Sevilla i Etymologiae bok 12, 3:9 i det 7. århundre:

"The ant has its name (formica) because it carries bits (freat micas) of grain. It prepairs in summer the food it will need in the winter; at harvest time it picks wheat but not barley. If rain wets its grain it puts it out to dry. It is said that in Ethiopia there are ants shaped like dogs which dig up grain of gold with their feet; they guard this gold so no one can steal it."

Det er hentet fra Medieval Bestiary som jeg ikke tør å låne bilder fra. Men sjekk for eksempel maur-løven. St. Isidor ble forøverig foreslått som skytshelgen for internett i 2003, men nådde ikke opp i avstemningen. Noen som vet hvem vant? Til slutt enda en Æsopfabel, om mauren og flua, i Sir Roger L'Estranges sprogdrakt fra 1692. Rask i replikken er han, maurgutten.

"There happen’d a warm Dispute betwixt an Ant and a Fly. Why, where’s the Honour, or the Pleasure in the World,says the Fly, that I have not my Part in? Are not all Temples and Places open to me? Am I not the Taster to Gods and Princes in all their Sacrifices and Entertainments? Am I not serv’d in Gold and Silver? And is not my Meat and Drink still of the best? And all this, without either Money or Pains? I trample upon Crowns, and kiss what Ladies Lips I please. And what have you now to pretend to all this while? Why, says the Ant, you value your self upon the Access you have to the Altars of the Gods, the Cabinets of Princes, and to all publick Feasts and Collations: And what’s all this but the Access of the Intruder, not of a Guest; for People are so far from liking your Company, that they kill ye as fast as they can catch ye. You are a Plague to ‘em where-ever you come. Your very Breath has Maggots in’t, and for the Kiss you brag of, what is it but the Perfume of the last Dunghill you touch’d upon, once remov’d? For my Part, I live upon what’s my own, and work honestly in the Summer to maintain my self in the Winter; whereas the whole Course of your scandalous Life is only cheating or sharping, one half of the Year, and starving the other. THE MORAL. Here’s an Emblem of Industry, and Luxury, set forth at large; with the sober Advantages, and the scandalous Excesses of the one and of the other."

En litt enklere oversettelse her. Den andre tegningen er "Musca et formica" av ukjent kunstner fra Hieronymus Osius Æsoputgave fra 1574. Flere fabler her.

Æsop

Her er altså Æsop. Eller Esop eller Aesopos eller Aesopus.

Antatt pukkelrygget slave med heslig utseende, kvikt hode og skarp tunge.

Muligens født i Frygia eller Trakia eller Etiopia eller Samos eller Sardis eller Athen kanskje rundt 620 f. Kr. Levde og virket på Samos sammen med alle de store guttene i det gamle Hellas, blant annet ved hoffet til den rike Krøsus.

Kan ha blitt drept i Delfi rundt 560 f. Kr. Hvis han i det hele tatt har levd.


Opphavsmann til flere hundre fabler og sitater som alle handler om dyr men som har til hensikt å lære oss mennesker moral. Et fåfengt forsøk, selvfølgelig, men likevel ingen liten bragd for en som kanskje aldri har levd!


Bildene er tyske tresnitt bra boktrykkerkunstens barndom.

Det øverste fra Aesophus Moralitus Vita et Fabulae trykket i Augsburg 1479,

Det nederste så fra Nürnbergkrøniken 1493.
Mon ikke Æsop er kledd som boktrykkeren selv?


Bøkene er såkalte incunabula. Incunabulum, er ifølge det gamle latinleksikonet mitt, "vuggeklær, svøb, linde, men også begyndelse". Inkunabler er altså "vuggetrykk", bøker trykket for 1501. Gutenbergs bibel kom forøvrig i 1455.

Dagens tekst, to med maur

I helgen har jeg vært på Bokmessa og lest Nikka for barn. Det er betimelig å gjøre seg en og annen tanke om sitt eget virke. Kanskje hadde det vært lurt å lært litt mer av mauren og ikke bare tulle omkring som en annen gresshoppe?

"Of the Ant and of the sygale.

It is good to purueye hym self in the somer season of suche thynges
wherof he shalle myster and haue nede in wynter season.
As thow mayst see by this present fable
Of the sygalle
whiche in the wynter tyme went and demaunded of the ant somme of her Corne for to ete
And thenne the Ant sayd to the sygall
what hast thow done al the somer last passed
And the sygalle ansuerd
I haue songe
And after sayd the ante to her
Of my corne shalt not thou none haue
And yf thow hast songe alle the somer
daunse now in wynter
And therfore there is one tyme for to doo some labour and werk
And one tyme for to haue rest
For he that werketh not ne doth no good
shal haue ofte at his teeth grete cold and lacke at his nede"

"The Ants and the grasshopper

One bright day in late autumn a family of Ants were bustling about in the warm sunshine, drying out the grain they had stored up during the summer, when a starving Grasshopper, his fiddle under his arm, came up and humbly begged for a bite to eat. "What!" cried the Ants in surprise, "haven't you stored anything away for the winter? What in the world were you doing all last summer?" "I didn't have time to store up any food," whined the Grasshopper; "I was so busy making music that before I knew it the summer was gone." The Ants shrugged their shoulders in disgust."Making music, were you?" they cried. "Very well; now dance!" And they turned their backs on the Grasshopper and went on with their work.There's a time for work and a time for play."

Den øverste illustrasjonen er fra Steinhovel 1501, så er det Caxton's tekst fra 1484, så tekst og tegning fra Milo Winter's Aesop for Children fra 1919, herfra. Er det ikke fantastisk med Æsop, han har noe for enhver situasjon.

Lørdagsgodis 29, kråke

Hoho for en skatt jeg fant mens jeg lette etter kråker! Tre sider av samme sak - språk er vel storartet morsomt! Den første fra The Baby's Own Aesop på vers av W.J. Linton 1887, illustrert av Walter Crane. Så Caxtons versjon fra 1484. Og så Joseph Jacobs' fra 1894, illustrert av Richard Heighway. Lørdagsgodisen er helt nederst.


"How the cunning old Crow got his drink
When 'twas low in the pitcher, just think!
Don't say that he spilled it!
With pebbles he filled it,
Till the water rose up to the brink.
USE YOUR WITS"

"Better is crafte and subtylyte than force
As reherceth to vs this fable
Of a crowe whiche vpon a day came for to drynke oute of a boket
and by cause that she myght not reche to the water
she dyd fyll the boket ful of small stones
in soo moche that the water came vpward
wherof she dranke thenne at her wylle
and playsyre
And therfore hit appiereth wel
that wytte or sapyence is a moche fayr verture For by sapyence or wytte
thow shalt mowe resyste to all faultes".

"A Crow, half-dead with thirst, came upon a Pitcher which had once been full of water; but when the Crow put its beak into the mouth of the Pitcher he found that only very little water was left in it, and that he could not reach far enough down to get at it. He tried, and he tried, but at last had to give up in despair. Then a thought came to him, and he took a pebble and dropped it into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped it into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. Then he took another pebble and dropped that into the Pitcher. At last, at last, he saw the water mount up near him, and after casting in a few more pebbles he was able to quench his thirst and save his life. Little by little does the trick."

Og til slutt godisen, Sofia Karsson som synger Mikael Wiehes Flickan och kråkan. Den sitter helt fast i hodet mitt. God helg!

Mer om maur

Finner du en maurtue om våren, stikker begge hender inn tre ganger og lar mauren tisse godt og grundig på deg og deretter snuser inn lukten, skal du være beskyttet mot hodepine resten av året, ihvertfall i Sverige.

I Norge kaster du heller trøya i tua over venstre skulder og sier tre ganger "Ta den du her og gi meg min helse igjen". Eller også svelger du de første tre maurene om våren og kaster de neste tre over ryggen med venstre hånd. Da holder du deg frisk resten av året.

For mauren, trodde folk, var omskapte alver og tusser som arbeidet under jorden og hadde helbredende evner, så maurtua måtte vernes og ikke forstyrres i utrengsmål.





















Mer moro om insekter i norsk folketro her og her fra Insekt-Nytt, medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. Maurene er fra Nordisk familjebok 1876-99 og skoleplansjen fra en morsom og meget nostalgisk samling i Bymuseet i Bergen.

Mer krafsing

"Naar Fødslen efter de tilstedeværende kloge Koners Formening ikke gaaer raskt nok for sig, vendes Konen om paa Hovedet og rystes tilstrækkeligen for at losse (løsne) Fosteret, eller hun maa hoppe ned fra en Skammel eller noget Lignende, eller hun maa endelig veie Salt, det vil sige, stille sig Ryg mod Ryg med en anden stærk Kone eller Karl og nu løfte hinanden vexelviis fra Gulvet. Fremkalde disse udmærkede Midler ikke den forønskede Virkning opgives alt Haab om at kunne yde den Lidende nogen Hjælp; thi liden er Troen saavel paa examineret Jordemoder som Lægen, og at hente disse langveis fra, "da staaer dei inkje i!" At mange bliver helseløse efter en saadan Medfart faller af sig selv."

Slik skrev distriktslege i Ytre Nordhordland Michael Krohn i "Medicinal-Indberetning for Aaret 1856", via Universitetet i Bergen.

Mer fødestoff finner du i Lofotboka, du må bla litt, og i Utposten. Bildet kan være fra en tysk jordmorhåndbok, mer om den.

Fortsatt glad jeg lever nå!

PS: Ikke helt på jordet altså, krafsekjerringakrobatikken vår fra for to poster siden.