Det er Askeonsdag og første dag av fasten. Det er dagen for sekk og aske, anger, bot og bedring. Her til lands hadde folk en håndfull aske i grautgryta eller i håret lenge etter 1537. Et slags memento mori. Husk du er støv.
Jeg vurderer å faste. Men siden jeg ikke bekjenner meg til noen tro eller hører til i noen kirke, blir det kanskje dumt. Hult og tomt. Som sånne selvpålagte nymotens botsøvelser man utfører på tredemølle i helsestudio uten annet innhold enn å bli frisk og sprek og tynn og pen og klar for bikinisesongen og meget langt fra fastens egentlige hensikt. Det er jo sjelen det handler om.
Likevel , det er noe med følelsen av å være et bitte lite ledd i en lang lang lenke som strekker seg mange hundre år bakover i tiden helt til det gamle Rom og Februa-festene og kanskje bakenfor der for alt jeg vet. Og noe med å lutre sjelen. Vi får se. Bildet er fra 1400-tallet og Roman de Fauvel og jeg synes igrunnen det passer riktig bra.
"Askeonsdag har atten brødre." sier Karine Mosedotten. "Atten daer i strekk me samma griseværet, slaps og sludd og sørpe".
onsdag 6. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
og kurer og faster er ogsaa saa slitsomme hvis man er alene om dem - og i tillaeg skal lave kager og pastaretter til familien som altid er sulten...
Legg inn en kommentar