Feitetirsdag Sjumålsdagen

Det er meg, ja, til høyre. For en liten menneskealder siden, i en forestilling basert på Rabelais og Bahktin. Og karneval. Hva jeg sa? Noe om grønn saus, omtrent sånn:

"Enkel å blande, lett å å fordøye og gjør at du kan rape fise
skite pisse nyse gråte hoste spytte spy."

Jeg strevde veldig med den teksten. Fryktelig pinlig med så mye kroppslige funksjoner, rimelig sterk kost for ung og følsom og litt selvhøytidelig skuespillerinne med borgerlig barndom. Men det forandret livet mitt. Lærte meg om tvisyn, tvetydighet, om det store i det lille og omvendt, om nødvendigheten av motsetninger og å snu verden på hodet. Nødvendigheten av å prompe i silkebuksene, kan man si det sånn? Noe grunnleggende menneskelig. Og mye om latter.

Ellers er det Feitetirsdag, Flesketirsdag, Grautdagen, Smørtirsdag og Sjumålsdagen. Kjært barn, mange navn. Det vitner vel om iherdig inntak av fet mat, sju måltider, og så fryktelig faste i 40 dager frem til påske?