sommertid kom brått på ikke lenge siden sist tid kom brått på hvor har tid blitt av uten å etterlate seg knagger å henge husk på tid kryper umerkelig uten spor hår blir gradvis grått negler brekker vokser ut mage virker/ikke små ting usynlige trivielle ting drar meg med seg dag etter ubrukt dag levd ulevd liv umerkelig uvegerlig mot hva mot slutt og jeg tenker at er dette virkelig altbilde: salvador dali 1954: soft watch at moment of explosion
4 kommentarer:
- knagger å henge på; det er viktig ellers flyter dagene over i hverandre. Jeg har mange knagger bakover i tid, på mange av dem henger store utfordringer. Ville jeg vært dem foruten? Tja ... Hvordan hadde livet vært da?
Det må utfordringer til for at man skal "vokse"!
Stilig bilde av Salvador Dali!
Ja, det må knagger til vekst, med store utfordringer på. Jeg vet du har hatt noen. Og at du er flink til å lage gode knagger!
Og hva er det jeg klager over egentlig? Tilværelsens uutholdelige letthet? Sluket i sjelen? I hvertfall er det mangelen på krefter, den dype, dype trettheten som lammer hele meg og gjør dager grå. Men det er vel også en slags knagg?
Du er ikke alene om denne fölese. Men er det ikke ogsaa noget med at jorden er gold og kold og uden meget liv, her ret för vaaren kommer paa plads...
Men pyhh....
Skal vi da ikke straks mödes til en drink og le lidt sammen en lille dionysos foraarsfest) ....for at faa rystet skelet og organer ...strakt ansigtsmusklerene....vandet öjnene....og fjolle saa vi tisser i bukserne...
- som bare jenter kan...
Jo, la oss møtes til en dionysisk forårsfest, drikke oss dritings og le oss skakke!
Legg inn en kommentar