Gamalt or Setesdal

"Eg gjekk meg ut'n ottemorgo
sill' vega dei bjønno grå
men riven i blo so beini skjein
me nauo eg heimte kom.
Men eg va kji hell'e i hondo mjuk
eg heva mitt såre mein
eg trædd' onom på mitt lansespjut
som tunga på steikjetein.
Eg enno kjenner 'ass famnetak
kjenner 'ass skarpe klo
me slogest å kvilti ti nona-ti
då eg o' på ryggje vog."

I gamle dager var det ikke uvanlig å ha med seg en fremmelig kone til skogs for å sikre jaktlykken. Er det noe som egser opp bamsen, så er det et havende kvinnfolk. Da kommer han brasende gjennom krattskauen for å rive fosteret ut av mors liv og ale det opp som sitt eget, særlig om det er et guttebarn. Og for jegeren var det bare å ligge klar i buskaset med stusserten sin og vente.

Bjørnejakt var forøvrig ingen spøk. En bamse med ti manns styrke og tolv manns vett er ikke noen smågutt å brytes med. Og om jegeren var så uheldig å bli drept i kampens hete, så måtte han ikke regne med å få graven sin innenfor kirkegårdsmuren. For en som dro på bjørnejakt var å ligne med en selvmorder og slike fikk ikke komme i vigsla jord.

Og for ordens skyld: en stussert er en kort bjørnerifle, verset er fra Setesdal og tresnittet er en kar med "Norwegian Costume" fra "The Second Book of History, Including The Modern History of Europe, Africa, and Asia" England, 1836.