Spetter

Spettene er nesten ferdige, fire ganske store akrylbilder som skal henge på Sæteren gård i en liten rød stue hvor man kan overnatte hvis man er medlem av Barnas Turlag på mine kanter.


Det er mye morsomt med spetter. At de liker å hakke hull og hekke i osp og overlater hullet til andre etter bare en sommer. At de har en lang tung kveilet opp inni hodet som de slenger ut når det er mat, nedi en maurtue eller inni en stokk. At hjernen skvalper omkring inni skallen på dem, så de ikke skal få hodeskade av all hakkingen. Og at flere av dem er truet fordi det ikke er gammelskog nok til å finne mat i. Sånne ting.




Mye morsom overtro er det også. For eksempel var svartspetten bakstekjerring og flaggspetten tømmerhogger før Vårherre og St. Peter kom forbi. Grønnspetten varsler snø. Svartspetten regn. Og den kan trolle deg vegvill i skogen. Og ikke gift hvis den første fuglen du møter på Valentinsdagen er en hakkespett, så blir du ikke gift.

Historien om bakstekjerringa fins i Asbjørnsen og Moe og heter Gjertrusdfuglen.