Ønskesnø for fanteri

Uh! Den ligger her fortsatt. Jeg trodde den skulle vært vekk. Men den er kram. Ønskesnø for fanteri og snøballkasting - åpenbart en yndet aktivitet også før i tiden.

Først er det fanteri fra Amerika for hundre år siden eller så fra tegneserien Buster Brown, tegnet av alle moderne tegneseriens far Richard Felton Outcault.










Det neste er fra England i 1854 hvor aksjemeglerne i Liverpool er ute med de høye hattene sine og lufter seg etter en hard dag på jobben. Litografi John R Isaacs.



Så fra Skandinavia og 1500-tall: Gutta boys herjer i snøen - utelaget angriper borgen og to av dem kryper inn men møter sterk motstand fra de tre inni mens fire til ligger på lur for å komme innelaget til unnsetning. Kan man kanskje kalle Olaus Magnus en slags tidlig serietegner?


Til slutt Italia og snøballkasting på 1400-tallet, kan det være herskapet til Castello Buonconsiglio tro, biskopen er kanskje herren i rødt, som forlyster seg i sine vakre men særdeles upraktiske rober for slik aktivitet? Det må jo komme uhorvelig mye snø inn i ermene? Kanskje kastingen bare er et påskudd for å male ermer? Detalj av freske av den bøhmiske Mester Venceslao.

Snø!

Snø. Bakken hvit, takene, trærne, veiene. Jeg har bare sett på den, på avstand, gjennom vinduet, lett hutrende. Det er for tidlig. Men vakkert. Og imorgen er den vekk igjen.

Bildet over er snøkrystaller slik Olaus Magnus laget dem rundt 1550, fra "Historia de gentibus septentrionalibus" 1555. Det under er slik de faktisk er, fotografert av The Snowflake Man - Wilson Bentley i 1902. Litt mer om Bentley og flere av bildene hans.

Lørdagsgodis 27

Fryktelig surt og blåsete i dag. Høsten er her, han herjer rundt hushjørnene og river blader av trærne, skvetter vann overalt og varsler vinter, verre vær er i vente.

Derfor denne lille filmen om Jack Frost laget i 1934 av Ub Iwerks - den egentlige pappaen til Mikke Mus - og en film til fra 1929. Gjett hvem som eier stemmen til Mikke.

Nå går jeg og fyrer i peisen. God helg!

Lørdagsgodis 26

Kalifens by * Demonen * Haremet

Tre små klipp fra verdens eldste bevarte animerte langfilm: "Die Abenteuer des Prinzen Achmeds" laget i 1926 av Lotte Reiniger (1899-1981). Mer om henne her, historien filmen er basert på, som selvfølgelig er herfra, og hva hun ble inspirert av. Og en utrolig sjarmerende og instruktiv liten film hvor vi ser hvordan hun arbeidet.

Selma i Drammen

Kjempehyggelig boklansering i Drammensbiblioteket
på lørdag, med opplesning og prat og saft og boller,
en skikkelig bokbursdag var det.

Og i Drammens Tidende.

Bildet har John tatt.
Hu - jeg ser ut som en gammel skurefille.
Men ungene koste seg.

Lørdagsgodis 25

En bitte liten en, før jeg raser avgårde til boklansering i Drammen.
Ikke med denne desverre. Jeg tar toget.
Men med desto bedre samvittighet.
God helg!

Styrke og vett

Åtte mot en - det er bare SÅ feigt!
Men det viser jo tydelig at bamsen har ti manns styrke, minst.
Det med tolv manns vett er kanskje mer tvilsomt.
Særlig med tanke på alle de gangene han har blitt lurt trill rundt.
Spesielt den gangen med halen.

Bildet er fra et flamsk 1500-talls billedteppe.

Gamalt or Setesdal

"Eg gjekk meg ut'n ottemorgo
sill' vega dei bjønno grå
men riven i blo so beini skjein
me nauo eg heimte kom.
Men eg va kji hell'e i hondo mjuk
eg heva mitt såre mein
eg trædd' onom på mitt lansespjut
som tunga på steikjetein.
Eg enno kjenner 'ass famnetak
kjenner 'ass skarpe klo
me slogest å kvilti ti nona-ti
då eg o' på ryggje vog."

I gamle dager var det ikke uvanlig å ha med seg en fremmelig kone til skogs for å sikre jaktlykken. Er det noe som egser opp bamsen, så er det et havende kvinnfolk. Da kommer han brasende gjennom krattskauen for å rive fosteret ut av mors liv og ale det opp som sitt eget, særlig om det er et guttebarn. Og for jegeren var det bare å ligge klar i buskaset med stusserten sin og vente.

Bjørnejakt var forøvrig ingen spøk. En bamse med ti manns styrke og tolv manns vett er ikke noen smågutt å brytes med. Og om jegeren var så uheldig å bli drept i kampens hete, så måtte han ikke regne med å få graven sin innenfor kirkegårdsmuren. For en som dro på bjørnejakt var å ligne med en selvmorder og slike fikk ikke komme i vigsla jord.

Og for ordens skyld: en stussert er en kort bjørnerifle, verset er fra Setesdal og tresnittet er en kar med "Norwegian Costume" fra "The Second Book of History, Including The Modern History of Europe, Africa, and Asia" England, 1836.

Bamseklassiker

Bamseklassiker: eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, her i Arthur Rackham's strek fra Flora Annie Steel's "English Fairy Tales" fra 1918 - akkurat der hvor den bittelille bjørnungen spør med den bittelille stemmen sin hvem som har spist opp all grøten hans.

Den første kjente trykte utgaven skal visstnok være fra Robert Southey's "The Doctor" fra 1837 og den handler slett ikke om noen lyslokket og uskyldige småpike, men om en nokså fæl og nysgjerrig gammel kjerring, hehe...

Sånn kan det gå. Og før og innimellom og etter er det mange andre versjoner, for eksempel denne fra 1958, med ordentlige bjørner og en ustyrtelig søt liten femtitalls-Gullhår.

Og sånn skal det være, eventyr skal forandre seg i tid og rom, vi må ha frimodighet nok til ta dem tilbake og gjøre dem til våre egne,
selv om de er kommet i bok.

Lørdagsgodis 24

Le lørdagsgodis:

"End of Ze World".

Til inspirasjon
i den daglige kampen
for et enklere liv.

Til å gråte av egentlig
som situasjonen er.
Men jeg lo nå likevel.

Og nå drar jeg på IKEA.
Hm...

God helg til alle!