Klok dame 5

Jeg kjenner en riktig gammel rar klok snill dame som sendte meg dette:

"Lykke er å vite når nok er nok."

Nok damer for denne gang.
I morgen er det advent.

Klok dame 4/ liten 2

"Liten?

Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
På langs og på tvers
Fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?"

Inger Hagerups Mauren tvang seg frem, både fordi hun er en av de få damene i zenlommeboken (se tidligere kloke damer, kan ikke det med linker enda) og fordi dette helt sikkert må være verdens aller klokeste lille kommentar til størrelse.

PS: Er det kanskje ikke så bra å legge inn andres dikt på bloggen sin?
Jeg kunne ikke dy meg. Og det er i aller beste mening.

PPS: Mauren er lagd med Paint. Verdens fineste maur ble det vel ikke -
det var mye vanskeligere enn jeg trodde. Men veldig moro. Anbefales!

Pinglete dame

dame med hund
eller er det ikke kanskje en ulv
og er det ikke kanskje natt
og fullmåne også
og stor usikkerhet og mange andre potensielle farer der inne i fremtiden
så er det ikke kanskje beste å snu
og gå nei løpe rase styrte storme
tilbake dit du kom fra?

hm
dette er nok mer meg

Kul dame

utrolig kul dame

uredd tillitsfull rampete bråkete snill vill henrykt intens skravlete barnslig entusiastisk lojal trofast

elsker mat ros far kos sko skog snø fotball gjester tørrfisk pølse og katter på flukt

promper ofte og totalt ubesværet
slikker fremmede i fjeset og snuser dem i rompa
løper hopper ruller rundt og kaster seg overende på bakken av pur livsglede og overskudd

har bart

så da skjønner man nok hvem det er snakk om

Liten dame 2

Enda en liten dame. Hun har ligget i skrivebordskuffen lenge.

Noen som kjenner seg igjen?

(Jeg som rager bare snaue 160 over havet vet ihvertfall godt hvordan det er her nede.)

Klok dame 3

Den lille tykke teite dumme
zenlommeboken vi har på do
(se forrige innlegg, Klok dame 2)
hadde sitert en dame til!


"A rose is a rose is a rose is a rose."
Gertrude Stein

Klok dame 2

Vi har en liten bok liggende som heter "med zen i lomma". Den ligger ikke som man kunne vente på nattbordet. Den ligger på do, sammen med annen god og oppbyggelig litteratur. Jeg leser ikke i den så ofte, jeg er ganske rask på do, men det er andre i huset som sitter mye lenger enn meg, samt en og annen gjest, så jeg velger å tro at noen ser i den nå og da, til glede og opplysning i en ellers triviell og traurig situasjon.

Siden november ser ut til å bli en damenes måned, sjekket jeg den kloke boken for gullkorn fra damemunn.

Boken er liten, til å ha i lomma, ikke sant, men tykk, bortimot 400 sider stappende fulle av sitater, det er egentlig bare skryt at man kan ha den i lomma. Så det skyldes ikke mangel på plass, mener jeg. At redaktøren er mann kan selvsagt spille inn, men likevel! For det er nesten ikke en dame å oppdrive! Hva er dette! Er damer dumme?

Men heldigvis, der var hun plutselig, skvist mellom zenmestere, yogier, sufier, taoister, kvantefysikere, forfattere, malere og rock n'roll-artister: Coco Chanel!

"Så mange bekymringer
man mister når man bestemmer
seg for ikke lenger å være noe,
men å bli noen."

Liten dame

På bestilling!
(Hei K! :-)

Liten prinsesse er hun egentlig, et bokprosjekt jeg har balt med aldri så lenge uten at det har løsnet.

Problemet hennes er at hun ikke har noen å snakke med, at hun ikke blir sett og hørt. Og hvordan skaffer man seg det?

Jeg har prøvd å la henne be og bråke, banne og skrike, smelle med dører og kaste bestikk og tallerkner omkring seg på slottet. Jeg har latt henne rømme hjemmefra, sendt henne til byen, til havet, til fjells og til trærne i skogen, jeg har til og med gitt henne en liten drage uten at det har hjulpet, hun bare og går og går, spør og spør
og føler seg usynlig, uvirkelig, uverdig.

Jeg vet ikke hvordan det skal slutte.Vi kommer ikke videre, verken hun eller jeg. Er det noen der ute som vet hvordan man greier å bli ordentlig sett og hørt, hvordan man greier å skaffe seg det man virkelig trenger? Folkens, åssen ordner man egentlig sånt?

Pen dame

Som kontrast til gårsdagens bilde: Audry Hepburn fra Breakfast at Tiffanys. Det var sånn jeg drømte om å se ut da jeg var ung.

Men når jeg nå leser skjønnhetstipsene hennes, forstår jeg jo at dette er helt uoppnåelig for oss vanlig dødelige - SÅ god og snill og edel og tillitsfull er det da nesten helt umulig å være!

AUDRY'S BEAUTY TIPS:
1: For attractive lips, speak words of kindness.
2: For lovely eyes, seek out the good in people.
3: For a slim figure, share your food with the hungry.
4: For beautyful hair, let a child run his fingers through it once a day.
5: For pose, walk with the knowledge thar you will never walk alone.

Men det går jo an å prøve, ikke sant?

Syk dame

Jeg er syk og nede for telling med betente bihuler og vond rygg, fryktelig vondt er det, og jeg syns fryktelig synd på meg selv her i mitt snørrete eksil, hvorfra jeg med adskillig bekymring tvinges til å erkjenne at verden klarer seg helt utmerket UTEN MEG!

Grådig dame

Mitt alter ego stjeler tiden. Hun eter på sjelen, slafser i fantasien, gnager på knokler og ledd, puster med min pust. Grådig, som en parasitt.

Men hun lar meg også få oppleve verden fra en annen side, rappkjefta, frekk, uoppdragen, uredd, gammelkoneklok og helt utrolig barnslig som hun er - og totalt ulik meg.

Kan nok hende hun må få slippe til med kjeftamentet sitt her, hun også.

Stor dame

Med ønsker om en god uke!

Klok dame

Eleanor Roosevelt (1884 - 1962):
"Ingen kan få deg til å føle deg underlegen uten din tillatelse."

Slem dame

Det var et fryktelig mas på dørklokken i går ettermiddag av utkledde barn med bøtter og poser og kurver til å samle godteri oppi.

Jeg åpnet ikke. Ikke en eneste gang. Gjemte meg bare bak gardinene og lot hunden bråke og bjeffe av hjertens lyst. For jeg liker ikke Halloween. Jeg liker ikke sånne moderne tradisjoner som handelsstanden prakker på oss. Og jeg ønsker absolutt ikke å bidra til barns allerede alt for store sukkerinntak. Og kanskje, tenkte jeg, kanskje er det mere moro med trick enn treat. Kanskje er det storartet å få anledning til å kaste egg på døra, dopapir i hagen, rusk & rask i postkassen og andre kreative nestenlovlige rampestreker, hurra!

Men nå har jeg dårlig samvittighet. For i morges var det hverken egg eller dopapir eller rusk & rask å spore noe sted. Så snille barn! Og jeg: slem dame.