Hvis du skal spise en elefant, sier niesene mine, da er det lurest å begynne med et øre. Var det riktig, jenter?Jeg har nok en tendens til å ville spise hele elefanten med slekt, venner samt alt annet som måtte dukke opp - og det tar jo så uhorvelig lang tid. Men jeg blogger litt likevel, jeg, skal bare prøve å moderere meg bittelittegranne når det gjelder linker og surfing på nettet og sånn.
Derfor bare en enkel liten litt forsinket lørdagsgodis. Ikke alle de morsomme tingene jeg lette opp. Ikke Ganesha, ikke historien om elefanten og de blinde mennene i fem forskjellige utgaver, ikke all verdens morsomme elefantraser. Ikke engang Babar. Ikke noe om den elefanten som overvintret i Brixen på vei til Wien i 1550. Et utmerket hotell, forøverig. Og ikke noe om elefanten på bildet som Henry III fikk i gave av Louis IX i 1255. Nei! Fra nå - moderasjon! God helg!
3 kommentarer:
Tak din luring...! :-) TAK
Da Nikos var lille havde han en usynlig ven som var noget lignende en elefant....
Det var riktig. Må man spise en hel elefant er det best å begynne med øret. Gjerne øreflippen.
Lykke til med elefantspisingen!
Hoho - så hyggelig at dere leser! Vil gjerne høre mer om den usynlige vennen. Og selvfølgelig er det øreflippen man må begynne med. Hm... hvor er den tro?
Legg inn en kommentar