Elvis Presley og (Let Me Be Your) Teddy Bear med klipp fra filmen Loving You. Sjekk hoftearbeidet! Platen ble spilt inn 1957, skrevet av Kal Mann og Bernie Lowe, lå som nr. 1 på Billboards Top 100 i 7 uker, på listen totalt 24 uker. Elvis var fryktelig glad i bamser.
Oh baby let me be your loving teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
I don't wanna be a tiger 'cause tigers play to rough
I don't wanna be a lion 'cause lions ain't the kind
You love enough
I just wanna be your teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
Baby, let me be around you every night
Run your finger through my hair and cuddle me real tight
Oh, let me be your teddy bear.
I don't wanna be a tiger 'cause tigers play to rough
I don't wanna be a lion 'cause lions ain't the kind
You love enough
I just wanna be your teddy bear
Put a chain around my neck and lead me anywhere
Oh, let me be your teddy bear.
Oh, let me be your teddy bear.
I just wanna be your teddy bear
4 kommentarer:
Elvis .... en av mine ungdoms helter ... :-)Veggene på rommet mitt var tapetsert med bilder av min idol ... he he
En av mine og. Første singelen jeg fikk var ikke Elvis. Det var en bursdagspresang fra bestevenninnen, vi var i platebutikk, jeg skulle få velge og det sto mellom Elvis og en fryktelig søt dansk plate med Rakel Rastenni som het "Hør min sang Elisabeth". Bestevenninnen syntes Elvis var fæl og umoralsk, hun var mye mer bestemt enn meg og dessuten prestedatter.
Husker du hvor stas det var å spille singler?
Fæl og umoralsk? ;-) Det var nok mange som reagerte på hoftevrikkinga hans, ja :-)
Som ungdom hadde jeg ingen singler sjøl, men jeg fikk låne min største storebrors platespiller og plater når han var bortreist på fiske. Den sto på nattbordet mitt, og jeg spilte om og om igjen; Elvis, Harry Belafonte, Pat Boone, Connie Francis ... Jeg syntes jeg hadde en kul storebror som delte med meg!
Hehe ... da hadde du nok tilgang på myyye kulere plater enn meg. Hoftevrikkingen, blikket, stemmen, tekstene, klærne, håret - hele pakka var jo fryktelig, fantastisk opprørende! Etterhvert fikk vi en Lp'er fra USA med musikk fra en Elvisfilm - det var storartet. Kommer ikke på hvilken, bare at den hadde palmer utenpå seg. Men så kom jo Bob Dylan og han var enda mer storartet. Faren min syntes han brekte når han sang og hadde fæle tekster - så han gjorde stor nytte som opprørsidol.
Legg inn en kommentar