Lørdagsgodis 10

fortsatt travlet
ingen godis i dag

Lørdagsgodis 9

En rask godis i dag, for nå baller det virkelig på seg med deadliner og forestillinger og boklansering og jeg vet ikke hva og her sitter jeg og tuller på nettet.

Siden april like gjerne kan knyttes til Aphrodite - gudinne for skjønnhet og kjærlighet, begjær og fruktbarhet - som til aperire - å åpne - syns jeg det passer veldig bra med denne lille vandringen gjennom kunsthistorien. Fasineredne, ikke sant? Takk Pï.

Vårknipa

"Aprilla møy

vil ha eit lass høy.

Fær ho kje eit lass

vil ho ha ei såta,

og fær ho kje ei såta

so fær ho bonden

te gråta."


Vårknipa var tung tid for folk og fe. Vinter VAR kaldere og lengre og tyngre før - i Asker og Bærum lå det ofte snø og tykk is på fjorden langt ut i april - ikke bare er et tynt dryss lengst inni marka som nå. I april var vinterforrådet nær slutt, det var bark i brødet og måsa i grauten, skrumpen potet med lange groer og en halvråtten sildebete, de siste høydottene på låven ble bandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og hestemøkk, magen skrek mens snøen fortsatt lå tykk, det måtte sulteforing til, radmager ku rautet sårt på båsen og bonden gråt.

Værtegnet er fra Rogaland. Kua fra et 1700-talls islandsk manuskript er Audhumla, ur-kua i norrøn mytologi, hun som ga Ymer melk og slikket fram Bore fra salt og is fordi hun ikke fant annet å slikke, i slekt med fruktbarhets-ur-gudinne-kuer verden over, for eksempel denne.

Fortsatt er det litt knapt, men absolutt ikke med mat til folk og fe. Det eneste vi mangler i april i dag er tid til å være i våren, de raske forandringene fra dag til dag, time til time i denne korte intense tiden. Blåveis kommer og går. Fugletrekk. Løvsprett. Plutselig regn, så sol. Jeg for min del begraver meg i tegningene til Selma-boken som Victoria har laget teksten til. Deadline medio mai. Knapt med tid, vårknipe.

Sommermålsdagen

14. april begynner sommersiden på primstaven. Slik været er blir det hele sommeren. Primstavtegnet er et tre. Fra gammelt hviledag og faredag for tjenestefolk som skulle bytte arbeid. Bildet, fra et islandsk manuskript fra 1680, er av Yggdrasil, verdenstreet med krone i himmelen og røtter i Helheim, Midgard og Åsgard, asken hvor Odin hang i ni døyn for å bli vis, sier Håvamål eller Den høyes tale.
Ask veit eg stande
heiter Yggdrasil,
høgt tre, vatna
med kvitande våg.
Derfrå kjem dogg
som i dalane fell.
Stend all tid han grøn
over Urdarbrunnen.

Lørdagsgodis 8

Her snør det. Igjen. Store tunge feite fuktige kjerringer som breier seg på bakken og henger seg på greinene som svære vannbomber. Vinterens siste sørgelige krampetrekninger. Får vi håpe.

Passer godt med en stor godis i dag. Jeg holder meg inne sammen med Igor Stravinsky og Le Sacre du Printemps i en gjenskapning av Nijinskys koreografi fra 1913. Vær tålmodig, de danser straks!

Del 1, 2 og 3 HER og HER og HER

April!

April!
Etymologisk visstnok fra "aperire" som betyr å åpne.

Det kan man skjønne. Her hvor jeg bor er det ikke engang snakk om åpning, det er rett før eksplosjon.

Rar tid, ikke enkel. Vet ikke om det er april jeg ville velge.

Ihvertfall ikke like henrykt som Bjørnson i diktsamlingen Guldkorn fra slutten av 1800-tallet.

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, -
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april
fordi den stormer, feier
smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Aprilbildet er fra Les Tres Riches Heures de Duc de Berry.

Aries

Vi er fortsatt i Væren, han med det gyldne skinn som reddet søsknene Frixos og Helle fra deres onde stemor Ino. Helle falt i Hellesponten og Væren ble satt på himmelen som stjernebilde. Hele historien finner du her. Bildet er fra den polske astronomen Johannes Hevelius' Prodromus Astronomiæ fra 1690, mer her.

Lørdagsgodis 7

inspirasjon
HER
til dagens
husvask
god lørdag

Den store narredagen

1. april er den dagen vi narrer hverandre. Jeg ble nesten narret her (denne linken virker bare i dag. I morgen er det noe annet der). Synd det ikke var sant!

Dagen har tradisjoner tilbake til kelterne, gamle Rom og enda eldre India.


En referanse fra 1300-tallet fins i The Nun's Priest's tale i The Canterbury tales av Geoffrey Chauser (1343-1400). I Norge har vi narret hverandre fra 1600-tallet.

Noen som husker dette fra de var små? "Aprilsnarr, i gamle da'r, for den som ingen kjærest har". Egentlig var det visst tanke og ikke kjærest, leste jeg et sted. Skal tro hvor det med kjæresten kom fra, kan det ha vært i mitt hode (som på den tiden var fullt av romantiske drømmer om fremtidige kjærester)?

I folketradisjonen har dette vært en farlig dag, man trodde det var fødselsdagen til Judas Iscariot.

Den øverste narren har den fantastiske Ralph Steadman laget.

Tarotkortet av Narren er fra fra Jean Noblets Marseilletarot fra 1650.

Han har fått bli joker i vår moderne kortstokk. Jeg liker narren, han står for begynnelse og slutt, noe nytt.

Ha en fortsatt god narredag!