Jeg føler meg litt i limbo, sa jeg til Pia, forandringer med jobb og sånn, vet ikke helt hva som skjer, litt i limbo liksom.
Men så begynner man å lure, hva er det egentlig, dette limbo? "Et slags tomrom, en mellom
tilstand, mellom jobber eller elskere for eksempel eller generelt sett litt utenfor" leser jeg. Ja. Jo, generelt sett litt utenfor.
Men egentlig betyr det grense, fra latin limbus, og det er snakk om grensen til selve innerste heite helvetet i verste middelalderske forstand, der hvor man stekes og grilles og brennes og stikkes og klypes og slås av smådjevler og straffes til evig tid for sitt ørkesløse liv. Midt mellom himmel og helvete er limbo.
Slike svære ting finnes jo ikke i mitt verdensbilde, i mitt språk, i min fantasi, i mitt lille liv. Her er hverken himmel eller helvete, djevler, engler, purgatorium, straffedom eller evig pine. Her er alt smått og udramatisk, trygt og forutsigbart og limbo er bare litt utenfor.
Det er en dans også, fra Trinidad. Visstnok danser man livet som seirer over døden. Heromkring danses limbo mest i lystig lag, hyggelig og ufarlig. Men er det ikke så man iblant kan ta seg i å lengte etter - ja for eksempel et slags bittelite helvete - bare for å kjenne at man lever?
Helvetesbildet er fra Hortus Deliciarum, Herrad von Landsberg ca. 1180.
2 kommentarer:
Limpo, ja, det sagde du og jeg ved ihvertfald hvor landet ligger! Du sagde ogsaa noget med "at skabe et univers i hvert sving" - den saetning har jeg vaeldig sans for...:-)
Hm... sa jeg virkelig det? Det hørtes fryktelig fint og klokt ut - er du sikker på at det ikke var deg som sa det? ;-)
Legg inn en kommentar