søndag 7. oktober 2007

Vi som jobber alene

blir veldig glad for besøk.
I går var det bare en.
En eldre herre. Langsom og bedagelig, men renslig og med pene manerer. Ytterst korrekt faktisk, ikke noe sånn innpåsliten og smånevrotisk surring og masing. Vi hadde et hyggelig møte på tegnearket, en liten samtale. Helt rolig satt han bare der og kikket på meg mens han gned seg i hendene, på kjakene, over vingene og de digre øynene. Så krøp han omkring litt, en gang veltet han og jeg måtte hjelpe ham på bena igjen. Til slutt lettet han tungt og forsvant, antagelig et eller annet sted med smuler og syltetøykliss.

I dag fant jeg ham på ryggen i en vinduskarm med bena i været, død. Synd.

Ikke dårlig hva mobilen klarer forresten!

3 kommentarer:

Prinsessen med pailabber sa...

For en fantastisk liten historie. Jeg skjoenner godt at han landet paa arket ditt. Det ser nesten ut som om han passer inn i moensteret.

den lille damen sa...

Takk for at du delte!

Hvis en husflue søker ly hos oss finner guttene alltid frem en avis. "Veps!", roper de og går på jakt. Men fluen er på ingen måte i livsfare. Refleksene er i orden, selv hos de gamle og søvnige.

Ragnhild Gjerstad sa...

Jakt er en morsom manneaktivitet. Tidlig krøking er bra. Fint å jakte med skrevne ord. Dette er gutter det blir folk av!