Gutt 9 år: "Du er så dum altså. Seriøst."
Og jeg? Tatt på senga, helt satt ut, stum, dum, meg selv 9 år, slengt tilbake gjennom tid og rom og fanget i følelser som forlengst burde vært gjemt og glemt.
Kanskje alder ikke er årene vi har levd? Kanskje alderen vår egentlig er de sårene vi glemte å slikke?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar