Slem dame

Det var et fryktelig mas på dørklokken i går ettermiddag av utkledde barn med bøtter og poser og kurver til å samle godteri oppi.

Jeg åpnet ikke. Ikke en eneste gang. Gjemte meg bare bak gardinene og lot hunden bråke og bjeffe av hjertens lyst. For jeg liker ikke Halloween. Jeg liker ikke sånne moderne tradisjoner som handelsstanden prakker på oss. Og jeg ønsker absolutt ikke å bidra til barns allerede alt for store sukkerinntak. Og kanskje, tenkte jeg, kanskje er det mere moro med trick enn treat. Kanskje er det storartet å få anledning til å kaste egg på døra, dopapir i hagen, rusk & rask i postkassen og andre kreative nestenlovlige rampestreker, hurra!

Men nå har jeg dårlig samvittighet. For i morges var det hverken egg eller dopapir eller rusk & rask å spore noe sted. Så snille barn! Og jeg: slem dame.