På bestilling!(Hei K! :-)
Liten prinsesse er hun egentlig, et bokprosjekt jeg har balt med aldri så lenge uten at det har løsnet.
Problemet hennes er at hun ikke har noen å snakke med, at hun ikke blir sett og hørt. Og hvordan skaffer man seg det?
Jeg har prøvd å la henne be og bråke, banne og skrike, smelle med dører og kaste bestikk og tallerkner omkring seg på slottet. Jeg har latt henne rømme hjemmefra, sendt henne til byen, til havet, til fjells og til trærne i skogen, jeg har til og med gitt henne en liten drage uten at det har hjulpet, hun bare og går og går, spør og spør
og føler seg usynlig, uvirkelig, uverdig.
Jeg vet ikke hvordan det skal slutte.Vi kommer ikke videre, verken hun eller jeg. Er det noen der ute som vet hvordan man greier å bli ordentlig sett og hørt, hvordan man greier å skaffe seg det man virkelig trenger? Folkens, åssen ordner man egentlig sånt?
4 kommentarer:
Der var hun!!! Takk, rags, for at du holder ut med denne lille prinsessen. Det er en, for henne, livsviktg kamp hun kjemper. Jesper Juul (som jeg ofte refererer til når det gjelder barneOPPDAGELSE) har skrevet om mange slike prinsesser. "Den som står i sentrum står alene" (husker ikke nøyaktig sitat), sier han.
Så hun tar tak i omgivelsene og forsøker å ryste dem, denne prinsessen? Noen blir bare stille - slutter å snakke. Eller syke? En drage høres fint ut!
Takk for tilbakemelding! Det du skriver er grunn nok til å holde ut med henne og prøve å finne ut av hvordan det går - for det må jo ende godt. Men hva er egentlig godt for henne, tro?
En prins?
Nei, den historien er vel skrevet mange ganger før. Spennende å se om det blir noe av dette!
Hvis du ikke har gitt opp prinsessa, så trenger hun kanskje å møte noen som HUN kan SE? Og hvis denne "noen" er en passende katalysator, så kan hun jo selv bli sett og hørt som noe annet enn prinsesse til slutt...
Legg inn en kommentar