Sånn føler jeg meg nå, etter en utmerket fåresuppe med høstens grønnsaker, sitron og pepperrot.Den fikk putre så lenge at potetene gikk helt i oppløsning og blandet seg mirakuløst med oljen og sitronen (oppi helt til slutt) til tykt blankt nærende velsmakende varmende suppestoff, nesten som alkymi.
Herrrrrrlig!
Nå er jeg ikke i stand til stort annet enn å vagle meg mellom sofaputene og vente på Jason Bourne.
Og så, god natt!
2 kommentarer:
Ja, ikke sant? Man kjenner virkningen av en slik suppe inn til beinet! Høsten og fåresesongen er i grunnen en varm tid.
Absolutt, inn til beinet, som et strykejern i magen, 1.hjelp mot fuktigmørk høstkulde. Kald tid blir varm.
Legg inn en kommentar