Jeg krangler med en oppdragsgiver. Skriver gretne mailer.
Får dritt ut av kroppen. Fordøyer følelsen av å bli oversett, usynliggjort, svelger skuffelsen over at nedlagt arbeid, entusiasme, tid, krefter og kreativitet ikke blir verdsatt.
Ikke lett å være fri og selvstendig kulturlevrandør. For hvordan prissetter du ideer? Hvordan veier og måler du kreativt arbeid? Hvordan forutsier du prosess? Hvordan lager du en kontrakt som ivaretar det usynlige? Hvordan verdsetter du deg selv? Hvordan stiller du krav? Hvordan greier du å huske på å lese det som står mellom linjene med liten skrift? Mye å lære! Innspill mottas med takk!
Men utrolig godt å få sagt at igrunnen driter jeg i penga, jeg liker bare veldig dårlig å bli tråkka på!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Grrrrr, altså!
Sender helhjertet støtte til deg!
Du er tøff, du!
Du sier at du føler deg tråkka på. Det forstår jeg godt. Gi slipp på gruffet, men stå på krava dine!!
Livet har mye å lære oss, ja,- og det er interessant (men også slitsomt). For tida er jeg spesielt opptatt av avvisning, skam, skyld, identitet … (Har vært på kurs i helga, skjønner du …):-))
Kjipt! Hva slags oppdragsgiver er det? Ikke gi deg!
Denne setter noen tall på frilanserlivet som du kan vise til oppdragsgiver....
http://frilansliv.blogspot.com/2007/09/derfor-skal-frilansere-ha-mer-betalt.html
Av en eller annen grunn postet jeg fra jobb og linken kom ikke med... Prøver igjen! Ikke gi deg!
Takk alle for støtte og innspill og link, veldig godt å vite at noen tenker på en!
Legg inn en kommentar