Mitt alter ego stjeler tiden. Hun eter på sjelen, slafser i fantasien, gnager på knokler og ledd, puster med min pust. Grådig, som en parasitt.
Men hun lar meg også få oppleve verden fra en annen side, rappkjefta, frekk, uoppdragen, uredd, gammelkoneklok og helt utrolig barnslig som hun er - og totalt ulik meg.
Kan nok hende hun må få slippe til med kjeftamentet sitt her, hun også.
2 kommentarer:
Kjell Aukrust hadde at par karer som han brukte til en slags forlengelse av sjelen. Sagbruksarbeider Solan Gundersen fra Rustasaga var alltid med på biltur, og ingen kan vel beskrive hjemlengsel som Ludvig. Vi går nå inn i en tid der snørydding og holkeføret best beskrives av 400 år gamle damer. Helst i leserbrev til kummunen... Lykke til!
Kiære Sigve!
Det er itte kømmi stort me snø her på Bæromskanten ennå, bare no vått slaps, itte som før i tia da det låg meterhøgt oppi Eineåsen. Men om det sku bli no problem så ska je krote non ord tel sjælveste ordførern, for vi er gode busser, han og je, ser du.
Hilsen Karine Mosedotten
Legg inn en kommentar