prøverom roterom arbeidsrom lager arkiv skrivebordskuff skisseblokk notisbok huskeliste almanakk 7.sans primstav kalender og dagbok som blir til mens jeg går
mandag 14. januar 2008
Skribl
min sønn tilgi at jeg skribler på fremtidens Rosetta-stein belemrer fremtidens lesere med nonsens trivialiteter og eksistensiell forvirring ikke av vond vilje bare hjelpeløshet og nød
4 kommentarer:
Anonym
sa...
Sønnen kan jo spørres hvor vår sivilisasjon hadde vært i dag uten odyseen og illiaden, eller bibelen?
Skriving skjer i de fleste former, og det er adskillige blogger som har forårsaket mer eksistensiell forvirring over menneskeheten enn denne...
Er det ikke saadan at man som skribent altid kun har sig selv som udgangspunkt naar "livet" skal "bevidstgöres" ? Og det kan saa vaere alt fra naese-pine, til hjertesorger og filosofiske skrupler over dagligdagens (tilvaerelsens) ulidelige "lethed" (Kundera skrev en bog herom).... Det store findes i det smaa - det fjerne i det naere! Nutidens arkaeologer pröver jo ogsaa at forstaa fortidens civilisationer ved at studere de skeer vores forfaedre spiste deres havregröd med... Well, - egentlig bare for at sige: hej!-det er hyggeligt at mödes paa din fine blogg - vigtigt at vide at nogen pudser naese naar de lige har skrevet en fin bok... :-)
Kjære begge! Jeg tror nok egentlig at sønnen bare erter. Eller utfordrer. For det er fryktelig interessant og fryktelig viktig å tenke noen tanker om hva disse nye mediene gjør med oss, med språket vårt, med kommunikasjonen vår, opplevelsen vi har av oss selv, av hverandre og av verden, om det er bra eller dårlig, om vi vil ha det eller ikke.
Ja, ikke sant, vi graver i søppla for å forstå fortiden. Og selvfølgelig er det sånn at "jeg" er alle tings akse. Den eneste referansen jeg har. Og at min tagg hverken er mer eller mindre viktig, bedre eller dårligere enn. Og alltid: det store i det lille, og omvendt. Ekvilibrium!
4 kommentarer:
Sønnen kan jo spørres hvor vår sivilisasjon hadde vært i dag uten odyseen og illiaden, eller bibelen?
Skriving skjer i de fleste former, og det er adskillige blogger som har forårsaket mer eksistensiell forvirring over menneskeheten enn denne...
Er det ikke saadan at man som skribent altid kun har sig selv som udgangspunkt naar "livet" skal "bevidstgöres" ? Og det kan saa vaere alt fra naese-pine, til hjertesorger og filosofiske skrupler over dagligdagens (tilvaerelsens) ulidelige "lethed" (Kundera skrev en bog herom)....
Det store findes i det smaa - det fjerne i det naere! Nutidens arkaeologer pröver jo ogsaa at forstaa fortidens civilisationer ved at studere de skeer vores forfaedre spiste deres havregröd med...
Well, - egentlig bare for at sige: hej!-det er hyggeligt at mödes paa din fine blogg - vigtigt at vide at nogen pudser naese naar de lige har skrevet en fin bok... :-)
Kjære begge!
Jeg tror nok egentlig at sønnen bare erter.
Eller utfordrer. For det er fryktelig interessant og fryktelig viktig å tenke noen tanker om hva disse nye mediene gjør med oss, med språket vårt, med kommunikasjonen vår, opplevelsen vi har av oss selv, av hverandre og av verden, om det er bra eller dårlig, om vi vil ha det eller ikke.
Ja, ikke sant, vi graver i søppla for å forstå fortiden. Og selvfølgelig er det sånn at "jeg" er alle tings akse. Den eneste referansen jeg har. Og at min tagg hverken er mer eller mindre viktig, bedre eller dårligere enn. Og alltid: det store i det lille, og omvendt. Ekvilibrium!
Ja sönnene erter og det er bare bra vi har dem til at holde os igang....
Legg inn en kommentar