fredag 14. mars 2008

Mor til Mars

Juno gjorde seg svanger med Mars med en magisk blomst som hevn fordi hennes ektemake og bror Jupiter hadde født Minerva ut pannen. Gudenes dronning var en mektig og lunefull dame som blant annet styrte med barnefødsler, oppdragelse og ekteskapelige affærer. Hun var bråsint og sjalu, sikkert plaget av PMS og sin utro ektemann og brukte mye tid og energi på å pønske ut hevn for gemalens sidesprang.

For Jupiter var en skikkelig rundbrenner. Det var ikke få blant guder, nymfer, titaner og damer av menneskeslekt han forførte og satte barn på . Han hadde sine knep: For eksempel forførte han Io forkledt som en sky. Det var noen stygge historier. Blant annet med den underskjønne nymfen Callisto, Jupiters elskerinne og mor til Arcas. Som hevn skapte Juno henne om til en tung, hårete, klømete, klumpete stygg skapning - en binne.


Arcas ble en staut og dyktig jeger. Om det var Juno som ledet ham til Callistos hi eller om det var tilfeldig, vet jeg ikke. Ihvertfall er sikkert er at da Callisto så sin sønn, løp hun ham strålende i møte for å omfavne ham.

Men Arcas kjente ikke igjen sin mor i bjørneham og løftet spydet sitt for å drepe henne, og hun hadde jo ikke språk til å stoppe ham. Møtet mellom mor og sønn - bjørnen og jegeren - så ut til å ende i en blodig tragedie.

Men da er det at Jupiter bryter inn som en ekte deus ex machina og skaper Arcas om til en bjørnunge. Så triver han begge bamser i halene og slenger dem opp på himmelhvelvingen hvor de blir værende til evig tid som Ursa Major og Minor, Store og Lille Bjørn.

Derfor bildene, laget av den britiske kartografen Sidney Hall (1788-1831). Hele dette lange innlegget er bare et påskudd til å bruke dem. Og ja: Romerne stjal historien fra grekerne, store bjørn er nesten samme som Karlsvogna og blomstertemaet fins i norske folkeeventyr.


Ps: Man kan undres over de uvanlig lange bjørnehalene. Forklaringen skal være at tyngden av bamsekroppene strakk halene da Jupiter kastet dem - han slengte dem vel rundt som en sleggekaster for å få dem langt nok avgårde.

Ingen kommentarer: