Om jeg har truffet nissen? Klart det!I mormors og morfars hus med den mørke gangen, den mørke trappen, den mørke kjelleren, de store, store stuene med mørke møbler, mørke kroker og høye svarte ovner med små vinduer i dørene sin hvor man så ild, og mormor som leste Grimm mens vi krøp sammen i sofaen i skrekkblandet fryd.
Og når mor sang, den gamle nissen satt så trist på låven julekveld, de glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv, og søsteren min gråt og det var så vidunderlig trist og sørgmodig. Man kjenner seg jo godt igjen, ikke sant - de glemmer meg nok, de spiser alt.
Og på fjellet, i fjøset til Kristine, kulyder og krasling i tussmørket. Eller når man måtte et ærend over gården, alene og sent på kveld - var det ikke noe der? En lyd? En skygge? En liten tass? Hu, fort inn! Nissen!
For nissen handler ikke om hva som er "sant" eller "riktig". Ikke om hva man ser. Nissen handler om hva man IKKE ser. Om hva som føles viktig.
Margrethe Munthe: "Nissens julekveld"
(Verdens sørgeligste julesang, melodi "I østen stiger solen opp")
"De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.
Hvor ble hun gamle Guri av, hun var så snild og blid.
Hun alltid julegrøt meg ga, men nå er det forbi.
Jeg passet både fjøs og stall i mange mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skrall, det er visst best jeg går."
Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt da ingen grøt han fant.
Men månens ansikt tittet mildt igjennom ruten inn,
og mus og rotter danset vilt omkring i måneskinn.
De pep og spratt og var så glad at nissen måtte le,
han lo og tørket tåren a' - til slutt han danset med.
Om han fikk grøt i går? Hva tror du?
2 kommentarer:
2jeg vet at han har fått grøt. og jeg kjenner godt igjende mørke gangene. selv ble jeg regelmessig stekt over strålovnen, også til skrekkblandet fryd .
Steking over stråleovn høres frydefullt skrekkelig ut!
Legg inn en kommentar